Se & Hør – 1 år siden

Nå er det 1 år siden saken vår ble trykket i bl.a Se & Hør, dette åpnet mange dører for oss, like etter ble jeg introdusert for Snapchat-grupper, og ikke lenge etter ble ViMedBarn til. Det er for så vidt en helt annen sak, men jeg har blitt kjent med så utrolig mange mennesker det siste året, som har langt verre hverdager enn vi har med ett annerledes barn, og jeg er så takknemlig for at dere har delt deres historier med meg, og ikke minst for at det er en så stor aksept der ute for oss, og for vår situasjon.

Det er så mye negativ å lese i media, og det ser ut som en heksejakt uten like, det er hele tiden det negative det fokuseres på, dette har ikke vi opplevd noe av, vi har bare fått positive ting med på reisen vår.

Dette gir meg også litt pågangsmot til å faktisk dele, lette på sløret og vise.

Jeg har hatt så mange samtaler med dere som følger oss, og om vi kan gjøre noe godt for noen andre, da føler jeg dette er riktig. Jeg får ofte meldinger fra andre foreldre som er «nye» i systemet, og de spør om råd og tips til hvor de skal starte osv. Jeg vet ikke alt, og jeg kan ikke svare på alt, men jeg kan fortelle vår historie og hvordan veien har vært for oss.

Du kan trykke HER for å lese innlegget om Se & Hør saken. 

Det ligger en video ute på YouTube fra intervjuet, som Dagbladet har publisert, YouTube og videoer er nytt for meg så jeg vet ikke hvordan jeg får den inn her, så jeg slenger med en link til den også, så kan dere gå inn å se. 

Link til Leon og Leketelefonene  Trykk HER!

Nå er middagen her fortært, Leon slapper av, Lotte ser på barne-tv & jeg sitter her å skriver litt før jeg skal mannen meg opp til å rydde opp igjen. Jeg & Leon har hatt fri idag, vi har slappet av å fyra i ovn, og til dere som ikke bor på fjellet så kan jeg meddele at det har snødd her idag, såpass at det var helt hvitt på veien en liten stund, skrekk å gru. Vi holder oss innendørs resten av denne dagen, og fortsetter å legge i ovn.

Fikk også vite før i dag at arbeidstiden min ble forandret imorgen, så da tar jeg helt kl 15:00 i morgen, og gleder meg så til det. Nå er jeg stort sett hjemme hver helg, men hadde arbeidshelg forrige helg og synes det er litt pyton å være borte fra barna på helg sånn. Nok klaging fra meg nå. 

Nyt ettermiddagen <3 

Siden sist

Siden sist jeg blogget, som forøvrig er skammelig lenge siden så har vi vært syke. Rette tiden for det nå ? Jeg går fortsatt på antibiotika, mens Lotte hoster fortsatt men allmenntilstanden er fin, legen har friskmeldt henne, så hun har vært i barnehagen igjen denne uken. 

Lotte har jo blitt turn jente, som noen av dere kanskje har fått med seg, RG Perler, det er stas for både liten og stor. Lotte gledet seg i mange måneder i forkant av oppstart, og det var julekveld og bursdag på samme tid da vi reiste på første samling. Lotte er både høylytt og veldig skravlete i trygge omgivelser, mens når vi kom inn i treningshallen hvor turninga skulle være så var det mange både voksne og barn hun aldri hadde sett, og det hele ble nok veldig overveldende for henne, det kan jeg forstå, vi har vært på alle 3 treningene, med variabel deltakelse, Lotte har sittet endel på fanget på sidelinjen, hun synes fortsatt det er litt skummelt med alle hun ikke kjenner, men på forrige trening deltok hun halve timen, det er fremgang og jeg gleder meg så til hun blir trygg på alle der, så hun kan utfolde seg og blomstre. Og ikke minst føle mestring. Jeg blir så imponert og stolt, for hun får jammen med seg mye på sidelinjen, og når vi kommer hjem fra trening er det fult turn-show i stua. 

Siden vi da har blitt potetbønder har helgen bestått av potet opptaking.

Nå skal vel ikke jeg skryte på meg å ha være den som har tatt opp mest potet, for jeg har hatt helgejobbing utenom, så jeg har bistått etter endt skift i hjemmetjenesten, og det var like greit det ble sånn, for ryggen min er ikke laget for den slags arbeid, men det var gøy, ja du leste riktig, det var artig, og siden vi var så heldige å få så god hjelp fra familie og venner så var det sosialt også, barna var også med. Poteten er nå opp fra jorda, og vi har kjelleren full med potet, så er det noen som ønsker det så bare si ifra 😂

Ellers har Leon begynt å være litt på skolen, han er ikke på skolen en hel dag som andre barn, og det er heller ikke meningen nå, men han er det for å få positive opplevelser, for å være en del av klassen og fellesskapet, også tar vi ett steg av gangen.

Leon blir fulgt av vernepleier/assistenter opp på skolen, og skulle det være en dårlig dag å han viser misnøye med å være der så drar de tilbake til basen han har i hverdagen, hittil har det fungert veldig bra, vi har bare hatt en efta, bank i bordet, som Leon var litt utkjørt og overstimulert, hvor det resulterte i en del selvskading, ellers har det ikke gjort noe negativt utslag på resten av dagen, og det er vi veldig glade for.

Dette er ett prosjekt evalueres kontinuerlig nå, og det gjør meg som mamma tryggere, når jeg vet at det ikke er så vanskelig å snu situasjonen om det viser seg å bli håpløst å være på besøk på skolen igjen.

Vi må jo også være ekstremt heldige, jeg har tenkt på det mye nå i det siste.

Leon begynte jo i barnehagen rett før han fylte 3 år, og kom på en så flott avdeling, og disse barna han da ble kjent med i barnehagen, og flere til når han startet i 1.klasse, FOR EN GJENG, hjertevarme og omtenksomme små barn, og det er ikke en selvfølge.

Vi må jo ha vært så heldige med å blitt plassert sammen med disse, og jeg håper og tror at disse andre barna som har fått lov å være sammen med Leon, som har lært seg han å kjenne, lært seg å se en annerledes gutt, en annerledes hverdag og en annerledes måte å møte verden på, at det også gir de noe, at det kan være en positiv last å ta med seg videre her i livet.

Det er så viktig.

Når jeg allerede er inne på tema, så kan jeg jo ta Lotte som er ett prakt eksempel uten like. Leon, han som person og alt som hører til rundt han som er så annerledes i forhold til rundt henne.

Lotte har jo vokst opp med dette, og for henne har det jo heller aldri vært annerledes, akkurat som det er for meg, men Lotte omgåes andre barn på Leon sin alder, så hun ser også disse forskjellene, men stiller aldri spørsmål rundt det, jeg har undret over dette noen ganger.

Hvorfor spør hun ikke ?

Og det vet jeg ikke, men det er vel en selvfølge.

Lotte kjenner Leon så godt, og er så flink til å lese han og hans kroppsspråk, hun er bare 4 år, men jeg ser og vet hun kommer til å bli ett flott medmenneske, og jeg håper/tror aldri Lotte kommer til å være ett barn som vil reagere på at noen rundt henne er annerledes eller trenger spesiell hjelp.

Det er flott å se.

Og Leon er heldig som fikk nettopp henne som Lillesøster, som er så flink til å hjelpe og leke med han.

Lotte har sagt til meg mange ganger at hun er storesøster for Leon, og det gir hun seg ikke på uansett om jeg prøver å forklare, men på en måte så er hun jo det, hun er jo en storesøster som hjelper og veileder.

Blir varm i hjertet av dette og disse to <3

For ett bånd.

Også må jeg tilføye at vi er ferdige med soverommet vårt (med unntak av ei lampe og to stikkontakter), og Leon har fått på plass resten av møblene på rommet sitt, men dette tar jeg i ett nytt innlegg senere.

Jeg kom hjem fra kveldsvakt for en liten stund siden, finnes ikke trøtt, det er deilig å vite at jeg har fri imorgen om ikke annet, Morten ligger ved min side å drar tømmer herifra å til verdens ende, så frem til han er ferdig med det så må jeg finne meg noe hjernedød underholdning å titte på – Noen som har tips til noe bra serier ?

God Natt alle fine 🌟

H E L G

Hele uken har Lotte vært stuptrøtt når hun har blitt vekt på morgen, og jeg har kommet heseblesende inn på jobb noen få minutter før jeg skal begynne, HVER morgen. I helgen  har vi fri, Lotte våkner, jeg kjenner jeg har problemer med å åpne øya, etterhvert som jeg får de opp kavler jeg frem telefon for å se hvor mye klokka er, 06:00 – Altså – ER DET MULIG ? Why?

Det er antagelig ikke bare jeg som opplever dette, men neste helg skal jeg si på fredag kveld at vi må legge oss litt tidligere for vi skal opp tidlig å på jobb og i barnehage på lørdag og søndag, så kanskje vi får sove litt lengre..

Helgen har blitt brukt til å suse rundt for vår del. Morten har snekkert i helgen, Leon er på avlastning, så jeg og Lotte har vært «alene».

Igår fiksa vi oss litt, og reiste ned til Dokka en tur, møtte ei venninne på butikken, kjøpte godteri og bare kosa oss (med unntak av ett raseriutbrudd fra 4åringen på skobutikken).

Lotte er dessverre bortskjemt, og jeg er så klar over at det er min skyld, og hun er vant til å få det meste hun ønsker, men den siste tiden har jeg begynt å sette ned foten litt, og faktisk si nei, dette faller da ikke i god jord så jeg biter tennene sammen og håper dette går over etterhvert når hun nå skjønner at hun ikke alltid får det hun ønsker.

Til mitt forsvar så handler nok dette litt om at jeg har hatt Leon, som aldri har ytret en mening om at han ønsker noe på butikken, av hverken leker, klær eller sko, så kom Lotte, og hun har ytret meninger om den slags fra tidlig alder, og jeg synes dette var litt stas, å ha ett barn som viste tydelig hva hun ønsket, og derfor har det nok blitt sånn, tiden har gått og jeg har vel fått opp øynene mer ettersom disse tingene nå er hverdagslige og det ikke er like stas lenger.

Igår ettermiddag fikk vi besøk av ei venninne og hennes datter, vi lagde mat og barna lekte – sånne dager er gull verdt. Denne helgen har vært uten stress og mas, og det gjør oss godt å ha noen rolige dager.

Planene idag er heller ikke så store, Leon skal hentes hjem, og huset blir da komplett igjen, og vi skal til Mamma & Pappa for å spise middag. Det må forresten være en av de tingene jeg setter mest pris på her i verden, å få servert mat. Det er gull verdt for ei som synes det er bare pes å stå på kjøkkenet.

Håper alle dere har hatt en fin helg – og at vi har en flott høstuke foran oss .

Anita