Donasjonsdagen og Valentinsdagen

Torsdag den 14 denne måneden er det Valentines Dagen.
Det florerer i sosiale medier med reklame av produkter man kan kjøpe til sine kjære, og reklamer for hva man kan gjøre denne dagen. Jeg er sikkert old fashion, for jeg har ingen forhold til denne dagen, og velger heller å sette pris på min kjære 365 dager ellers i året (nå var jeg kanskje litt raus, for det er vel dager vi går i tottene på hverandre). men sånn er det hos de fleste vil jeg tro. 

Uansett, jeg ønsker IKKE å bidra til å sette fokus på Valentines Dagen.

Joda, supert at det er en dag man skal vise kjærlighet osv, men dette er bare nok en dag hvor det blir kjøpepress og propaganda i mine øyne.

Jeg vil heller sette fokus på donordagen, det er så uhyre viktig. 

JEG ER ORGANDONOR, er du ? 

Jeg har ett lite grønt kort liggende i lommeboka mi, det står oppført i min kjernejournal, og mine nærmeste er fult klar over at jeg er organdonor. Skulle noe skje meg, å jeg ikke får være her lengre, så håper jeg så inderlig at noen andre kan overleve med hjelp fra mine organer. .

Både gamle og unge kan bli donorer – det er ingen aldersgrense. Tidligere sykdommer eller medisinbruk vil også i de fleste tilfellene ikke ha noe å si. Alle kan si ja til å donere, og skulle det bli aktuelt med organdonasjon, vil legene vurdere om organene kan brukes. Tenk hvor mange liv vi kan redde om flere blir organdonor? Jeg tenker på dette som en utrolig flott ting å kunne gjøre, for ærlig talt, når døden inntreffer, hva skal jeg med mine vel fungerende organer da ? Det er mennesker som sitter å venter på organer for å overleve, dette er mennesker i alle aldre og har skjebnen i andre sine hender.

Å si ja til organdonasjon er enkelt. Man må hverken registrere seg, sende inn sitt utfylte donorkort, eller møte opp på sykehuset i egen person. Alt som skal til, er at du sier til dine nærmeste at du er organdonor. Da er det gjort. Du må si det for å bli det!

Jeg respekterer at ikke alle tenker som meg, men jeg vil gjerne bidra til å sette fokus på dette, og kanskje er det ikke alle som har tenkt på det, eller tatt en stilling til dette enda?

Bruk heller Valentines dagen til å si til dine nærmeste at du er organdonor, det gleder mange flere enn å bruke enda mer penger på å kjøpe ting vi egentlig ikke trenger 

Som dere sikkert allerde har skjønt så blir det hverken roser, bamser eller nye kaffekopper med hjerter her på torsdag. Torsdager her i hus betyr fridag sammen med Leon på formiddagen, og turning med Lotte på ettermiddagen. Å slik går no dagan.

Over til noe helt annet, her sover hele huset som vanlig, og jeg sitter i sengen med pcen på fanget, får ikke sove, jeg har prøvd en stund nå før jeg fant frem pcen. Jeg har hatt en periode lenge nå som det har vært så enkelt å sovne på kvelden, men det varte ikke evig. 

Det å ta frem pcen, å sitte her å bare skrive er terapi, jeg kjenner en ro ved å skrive, skape noe, se noe blir til.

På bursdagen min fikk jeg gavekort på Medisinsk Hudpleie fra de flotteste jentene i snapgruppa mi, å dette skal jeg bruke i morgen. Jeg gleder meg så til å bli dulla med ♡

Måtte resten av uken bli FAB ♡
Donasjonsdagen og Valentinsdagen

UKEN SOM GIKK #2

Mandagen er nå forbi, dette skulle egentlig vært skrevet igår, men nå vet vi jo alle at jeg henger litt etter 🙈

 

Dagen idag har jeg snappet hos Løvemammaene, en fantastisk arena jeg føler meg veldig hjemme på ♡

Og noen ganger så har jeg jo tenkt tanken «hvorfor deler jeg så mye av oss og vårt?», dagen i dag er det som gir meg svar på dette. Vi er mange som sitter i denne båten, både i større og mindre grad, fellesskapet vi kan ha, vi kan støtte hverandre og vi kan lære hverandre. Og ikke minst gi hverandre litt ny glød for å stå på litt til, det er noe vi alle i denne båten trenger.

Om dere ikke følger Løvemammaene på Snapchat så anbefaler jeg dere virkelig å gjøre det. Dette er en stor snapkonto hvor det er foreldre til syke barn som deler hverdagen på godt og vondt, nemlig Løvemammaer. Hverdagshelter vil jeg også kalle de ♡

Jeg har hatt så mange samtaler med andre foreldre der i dag at jeg har kommet ut av telling, noen av historiene sitter dypt i meg enda, og dette er ofte historier som er vonde for støtten og apparatet rundt har sviktet de, ja, dette er mennesker som bor i verdens rikeste land, som ikke klarer å ta vare på de syke barna, som trenger det som mest. SKAM !! Jeg er så glad for at det nå er flere som roper høyt, som tør å si fra, som tør å stå frem å dele, for uten dette kommer vi ingen vei. 

 

Men, jeg tenkte jeg skulle dele litt av forrige uke.

For min del så var det en uke fult med lege og kiropraktor. Den dundrende hodepinen som satt dypt slapp endelig taket etter noen runder hos kiropraktor igjen, har prøvd å senke skuldrene igjen og være rolig, det er egentlig det minste problemet å være rolig når man ikke eier energi. Nå er jeg mildt sagt drit lei av å føle meg som en tung potetsekk. Har vært hos legen å tatt prøver, som jeg håper jeg får svar på imorgen. Om prøvesvarene mine er fine, så har jeg vel møtt veggen da, og det har gjort meg litt vondt, men det vondeste er kanskje å ikke leve opp til forventingene alle har av hva du skal mestre og oppnå i løpet av en dag ? Ikke vet jeg, føler hodet mitt er fult med bomull om dagen.

Denne super cozy jakken fikk jeg i posten forrige uke – den er kjøpt hos Nelly.com. Gleder meg til det blir litt mildere i været så jeg kan bruke denne. Brukte den på lørdag da det endelig var varmegrader.

I lomma på Silje & Farmen kjendis har vært høydepunkter på kassa denne uken ♡

Altså – jeg blir mer og mer skremt for hver gang jeg ser tilbake på bilder av barna – Herregud som de vokser å har blitt til små mini-mennesker ♡. Om det er noe som heter det.

I ettermiddag, mens jeg var innom butikken å skulle handle, før jeg hentet barna, så ringer Morten, for å fortelle at varmtvannstanken vår har takket for seg.. JAAA – akkurat dette vi trengte nå. Fader altså, har ikke 2019 allerede vært litt i overkant her hjemme nå ? For å si det sånn så burde resten av dette året gå rimelig knirkefritt for vi har allerede fått i poser og sekk når det gjelder uflaks for en stund. Anyways, vi har tilbragt ettermiddagen hos Mamma og Pappa, da det er særdeles praktisk å ha ett toalett, en vask osv tilgjengelig. Vi er hjemme igjen nå, hele huset sover. Kl 14:00 i morgen kommer rørlegger med ny varmtvannstank, å den klokka får ikke gått fort nok nå.

 

Håper uansett dere får en fin uke ♡

Nå skal jeg ligge her å surfe litt til før jeg sovner. Elsker når alle bortsett fra meg har sovnet, for en ro ♡

GOD NATT 🌟
UKEN SOM GIKK #2

UKEN SOM GIKK

Er litt i blogge-modus om dagen, skrivelysten har kommet litt tilbake.

Tenker å prøve å oppsummere uken for dere på søndager, med ulike poster å besvare ettersom hva som har skjedd, okey, here we roll…

Først og fremst så håper jeg alle har hatt en fin søndag. Her har vi ligget på sofaen, sett film, og fyra i ovn mesteparten av formiddagen.

Leon har vært trøtt idag, ikke helt klart å finne roen til å sovne igjen. Han har sovet flere timer på dagen siden jula, og har tydelig hatt behov for disse timene, så det har blitt en litt kjei ettermiddag her av den grunn.

Lotte har tegna utallige tegninger og pusla idag, hun har fått helt dilla på puslespill om dagen å kan sitte lenge med dette. Synes det er så gull når hun finner noe hun liker å styre med, som innebærer at hun kan være litt rolig, for ellers går det jo i hundre her fra morren til kveld med henne. Apropo tegning, vi har mange fargeleggingsbøker i hus, men Lotte synes det er mest stas å gå inn på google, søke opp «fargeleggingsark», og velge seg ut noe nytt (flere ganger om dagen). 

Ukens tanke : Denne uken har jeg hatt bomull i hodet, så ikke mye konstruktivt som har kommet igjennom der. Jeg har hatt feber i flere dager, potte tett, og virkelig fått følt på influensaen herjer i kroppen. Det som opptar mye av tankene mine om dagen er som vanlig ting som skal skje fremover, jeg tenker altfor mye, liker å planlegge, og ha styr på alt, selvom jeg vet det er umulig å lage planer for hva som skjer om to uker, dette sliter meg fullstendig ut til tider. Men, jeg har sett mye dokumentarer den siste måneden, bare for å få noe annet enn meg å mitt å tenke på, det er krig, fattigdom, kriminelle forbrytere som fanger interessen min, sist nevnte er jo kanskje litt spesielt, men jeg blir fascinert av hvor skadet hjernen kan være for at mennesker kan utføre handlinger de har gjort. Jeg blir sjokkert, å kjenner det stikker i magen, men samtidig så blir jeg nysgjerrig på den fysiske og psykiske tilstanden disse er i. Kan prøve å dele med dere hva jeg ser på. Det hjelper ingen å ta på skylapper å late som ingenting galt skjer, vi er alle medmennesker.

Ukens innkjøp: Denne uken har jeg endelig fått kjøpt meg igjen favoritt ansiktskremen min over de alle. Butter drench fra BareMinerals. Huden i ansiktet mitt, spesielt panna er så tørr at det kjennes ut som sandpapir, jeg er flink til å rense på kvelden, bruker flere serum osv, men nå holdt det ikke med dagkremen fra Clarins lenger, nå måtte det en fetere krem til. Jeg vet jo egentlig at vinteren ofte lager disse sporene i fjeset mitt. Ellers har jeg ikke kjøpt noe annet denne uken, jeg prøver så godt jeg kan å ikke handle så mye nå, og skulle spart enda mer enn jeg har klart å gjøre. Jeg skal hente den nye bunaden min i begynnelsen av mai, og har igjen litt å betale før den er ferdig. Shoppestopp er ikke for sarte sjeler skal jeg si dere.

Ukens serie: Denne må jeg ha med hver søndag, da det er fritid for meg på kveldstid å se på serier. Jeg er veldig glad i krim og dokumentarer. Akkurat nå ser vi på Black Market på Tv2 Sumo, det er en dokumentar hvor Michael K. Williams utforsker undergrunnsmiljøene i USA og rundt om i verden. Ellers venter vi på at det skal bli publisert ny episode av The Blacklist, den kan sees på Viaplay. The Blacklist er nok en av de beste seriene vi har sett. Det ligger 5 sesonger ute på Viaplay og hver episode varer i 45 minutter, og jeg elsker det, så kjedelig med disse korte episodene. The Blacklist er en amerikansk krim-dramaserie. Sentralt i handlingen er den kriminelle og tidligere offiseren i United State Navy, Raymond Reddington. Han overgir seg frivillig til FBI etter å ha vært på rømmen i flere tiår, han forklarer at han har laget en liste over de farligste kriminelle i verden, og er villig til å hjelpe FBI i bytte mot amnesti. Mer trenger jeg ikke forklare, for denne serien må dere bare se.

Ukens tilbakeblikk: Denne uken er det 1 år siden jeg fikk meg briller, som forøvrig ikke har vært brukt på en liten stund, mon tro om jeg skulle vært på ny synstest igjen ? Jeg elsker disse tilbakeblikkene vi får på Facebook, Instagram og Snapchat. Men, samtidig så blir jeg like sjokkert hver gang jeg ser hvor mye barna har vokst bare på ett år. Det som også sjokkerer meg er hvordan jeg oppdaterte statuser på Facebook for 10 år siden, det er ekstremt flaut å jeg sletter så fort jeg ser de 🙈

Om dere har noen ønsker på flere poster jeg skal ha med på uken som gikk – så legg igjen en kommentar 😍

Nå skal vi se ferdig Black Market og manne oss opp til en ny uke ♥︎

 

UKEN SOM GIKK

Se & Hør – 1 år siden

Nå er det 1 år siden saken vår ble trykket i bl.a Se & Hør, dette åpnet mange dører for oss, like etter ble jeg introdusert for Snapchat-grupper, og ikke lenge etter ble ViMedBarn til. Det er for så vidt en helt annen sak, men jeg har blitt kjent med så utrolig mange mennesker det siste året, som har langt verre hverdager enn vi har med ett annerledes barn, og jeg er så takknemlig for at dere har delt deres historier med meg, og ikke minst for at det er en så stor aksept der ute for oss, og for vår situasjon.

Det er så mye negativ å lese i media, og det ser ut som en heksejakt uten like, det er hele tiden det negative det fokuseres på, dette har ikke vi opplevd noe av, vi har bare fått positive ting med på reisen vår.

Dette gir meg også litt pågangsmot til å faktisk dele, lette på sløret og vise.

Jeg har hatt så mange samtaler med dere som følger oss, og om vi kan gjøre noe godt for noen andre, da føler jeg dette er riktig. Jeg får ofte meldinger fra andre foreldre som er «nye» i systemet, og de spør om råd og tips til hvor de skal starte osv. Jeg vet ikke alt, og jeg kan ikke svare på alt, men jeg kan fortelle vår historie og hvordan veien har vært for oss.

Du kan trykke HER for å lese innlegget om Se & Hør saken. 

Det ligger en video ute på YouTube fra intervjuet, som Dagbladet har publisert, YouTube og videoer er nytt for meg så jeg vet ikke hvordan jeg får den inn her, så jeg slenger med en link til den også, så kan dere gå inn å se. 

Link til Leon og Leketelefonene  Trykk HER!

Nå er middagen her fortært, Leon slapper av, Lotte ser på barne-tv & jeg sitter her å skriver litt før jeg skal mannen meg opp til å rydde opp igjen. Jeg & Leon har hatt fri idag, vi har slappet av å fyra i ovn, og til dere som ikke bor på fjellet så kan jeg meddele at det har snødd her idag, såpass at det var helt hvitt på veien en liten stund, skrekk å gru. Vi holder oss innendørs resten av denne dagen, og fortsetter å legge i ovn.

Fikk også vite før i dag at arbeidstiden min ble forandret imorgen, så da tar jeg helt kl 15:00 i morgen, og gleder meg så til det. Nå er jeg stort sett hjemme hver helg, men hadde arbeidshelg forrige helg og synes det er litt pyton å være borte fra barna på helg sånn. Nok klaging fra meg nå. 

Nyt ettermiddagen <3 

Se & Hør – 1 år siden

Siden sist

Siden sist jeg blogget, som forøvrig er skammelig lenge siden så har vi vært syke. Rette tiden for det nå ? Jeg går fortsatt på antibiotika, mens Lotte hoster fortsatt men allmenntilstanden er fin, legen har friskmeldt henne, så hun har vært i barnehagen igjen denne uken. 

Lotte har jo blitt turn jente, som noen av dere kanskje har fått med seg, RG Perler, det er stas for både liten og stor. Lotte gledet seg i mange måneder i forkant av oppstart, og det var julekveld og bursdag på samme tid da vi reiste på første samling. Lotte er både høylytt og veldig skravlete i trygge omgivelser, mens når vi kom inn i treningshallen hvor turninga skulle være så var det mange både voksne og barn hun aldri hadde sett, og det hele ble nok veldig overveldende for henne, det kan jeg forstå, vi har vært på alle 3 treningene, med variabel deltakelse, Lotte har sittet endel på fanget på sidelinjen, hun synes fortsatt det er litt skummelt med alle hun ikke kjenner, men på forrige trening deltok hun halve timen, det er fremgang og jeg gleder meg så til hun blir trygg på alle der, så hun kan utfolde seg og blomstre. Og ikke minst føle mestring. Jeg blir så imponert og stolt, for hun får jammen med seg mye på sidelinjen, og når vi kommer hjem fra trening er det fult turn-show i stua. 

Siden vi da har blitt potetbønder har helgen bestått av potet opptaking.

Nå skal vel ikke jeg skryte på meg å ha være den som har tatt opp mest potet, for jeg har hatt helgejobbing utenom, så jeg har bistått etter endt skift i hjemmetjenesten, og det var like greit det ble sånn, for ryggen min er ikke laget for den slags arbeid, men det var gøy, ja du leste riktig, det var artig, og siden vi var så heldige å få så god hjelp fra familie og venner så var det sosialt også, barna var også med. Poteten er nå opp fra jorda, og vi har kjelleren full med potet, så er det noen som ønsker det så bare si ifra 😂

Ellers har Leon begynt å være litt på skolen, han er ikke på skolen en hel dag som andre barn, og det er heller ikke meningen nå, men han er det for å få positive opplevelser, for å være en del av klassen og fellesskapet, også tar vi ett steg av gangen.

Leon blir fulgt av vernepleier/assistenter opp på skolen, og skulle det være en dårlig dag å han viser misnøye med å være der så drar de tilbake til basen han har i hverdagen, hittil har det fungert veldig bra, vi har bare hatt en efta, bank i bordet, som Leon var litt utkjørt og overstimulert, hvor det resulterte i en del selvskading, ellers har det ikke gjort noe negativt utslag på resten av dagen, og det er vi veldig glade for.

Dette er ett prosjekt evalueres kontinuerlig nå, og det gjør meg som mamma tryggere, når jeg vet at det ikke er så vanskelig å snu situasjonen om det viser seg å bli håpløst å være på besøk på skolen igjen.

Vi må jo også være ekstremt heldige, jeg har tenkt på det mye nå i det siste.

Leon begynte jo i barnehagen rett før han fylte 3 år, og kom på en så flott avdeling, og disse barna han da ble kjent med i barnehagen, og flere til når han startet i 1.klasse, FOR EN GJENG, hjertevarme og omtenksomme små barn, og det er ikke en selvfølge.

Vi må jo ha vært så heldige med å blitt plassert sammen med disse, og jeg håper og tror at disse andre barna som har fått lov å være sammen med Leon, som har lært seg han å kjenne, lært seg å se en annerledes gutt, en annerledes hverdag og en annerledes måte å møte verden på, at det også gir de noe, at det kan være en positiv last å ta med seg videre her i livet.

Det er så viktig.

Når jeg allerede er inne på tema, så kan jeg jo ta Lotte som er ett prakt eksempel uten like. Leon, han som person og alt som hører til rundt han som er så annerledes i forhold til rundt henne.

Lotte har jo vokst opp med dette, og for henne har det jo heller aldri vært annerledes, akkurat som det er for meg, men Lotte omgåes andre barn på Leon sin alder, så hun ser også disse forskjellene, men stiller aldri spørsmål rundt det, jeg har undret over dette noen ganger.

Hvorfor spør hun ikke ?

Og det vet jeg ikke, men det er vel en selvfølge.

Lotte kjenner Leon så godt, og er så flink til å lese han og hans kroppsspråk, hun er bare 4 år, men jeg ser og vet hun kommer til å bli ett flott medmenneske, og jeg håper/tror aldri Lotte kommer til å være ett barn som vil reagere på at noen rundt henne er annerledes eller trenger spesiell hjelp.

Det er flott å se.

Og Leon er heldig som fikk nettopp henne som Lillesøster, som er så flink til å hjelpe og leke med han.

Lotte har sagt til meg mange ganger at hun er storesøster for Leon, og det gir hun seg ikke på uansett om jeg prøver å forklare, men på en måte så er hun jo det, hun er jo en storesøster som hjelper og veileder.

Blir varm i hjertet av dette og disse to <3

For ett bånd.

Også må jeg tilføye at vi er ferdige med soverommet vårt (med unntak av ei lampe og to stikkontakter), og Leon har fått på plass resten av møblene på rommet sitt, men dette tar jeg i ett nytt innlegg senere.

Jeg kom hjem fra kveldsvakt for en liten stund siden, finnes ikke trøtt, det er deilig å vite at jeg har fri imorgen om ikke annet, Morten ligger ved min side å drar tømmer herifra å til verdens ende, så frem til han er ferdig med det så må jeg finne meg noe hjernedød underholdning å titte på – Noen som har tips til noe bra serier ?

God Natt alle fine 🌟

Siden sist

H E L G

Hele uken har Lotte vært stuptrøtt når hun har blitt vekt på morgen, og jeg har kommet heseblesende inn på jobb noen få minutter før jeg skal begynne, HVER morgen. I helgen  har vi fri, Lotte våkner, jeg kjenner jeg har problemer med å åpne øya, etterhvert som jeg får de opp kavler jeg frem telefon for å se hvor mye klokka er, 06:00 – Altså – ER DET MULIG ? Why?

Det er antagelig ikke bare jeg som opplever dette, men neste helg skal jeg si på fredag kveld at vi må legge oss litt tidligere for vi skal opp tidlig å på jobb og i barnehage på lørdag og søndag, så kanskje vi får sove litt lengre..

Helgen har blitt brukt til å suse rundt for vår del. Morten har snekkert i helgen, Leon er på avlastning, så jeg og Lotte har vært «alene».

Igår fiksa vi oss litt, og reiste ned til Dokka en tur, møtte ei venninne på butikken, kjøpte godteri og bare kosa oss (med unntak av ett raseriutbrudd fra 4åringen på skobutikken).

Lotte er dessverre bortskjemt, og jeg er så klar over at det er min skyld, og hun er vant til å få det meste hun ønsker, men den siste tiden har jeg begynt å sette ned foten litt, og faktisk si nei, dette faller da ikke i god jord så jeg biter tennene sammen og håper dette går over etterhvert når hun nå skjønner at hun ikke alltid får det hun ønsker.

Til mitt forsvar så handler nok dette litt om at jeg har hatt Leon, som aldri har ytret en mening om at han ønsker noe på butikken, av hverken leker, klær eller sko, så kom Lotte, og hun har ytret meninger om den slags fra tidlig alder, og jeg synes dette var litt stas, å ha ett barn som viste tydelig hva hun ønsket, og derfor har det nok blitt sånn, tiden har gått og jeg har vel fått opp øynene mer ettersom disse tingene nå er hverdagslige og det ikke er like stas lenger.

Igår ettermiddag fikk vi besøk av ei venninne og hennes datter, vi lagde mat og barna lekte – sånne dager er gull verdt. Denne helgen har vært uten stress og mas, og det gjør oss godt å ha noen rolige dager.

Planene idag er heller ikke så store, Leon skal hentes hjem, og huset blir da komplett igjen, og vi skal til Mamma & Pappa for å spise middag. Det må forresten være en av de tingene jeg setter mest pris på her i verden, å få servert mat. Det er gull verdt for ei som synes det er bare pes å stå på kjøkkenet.

Håper alle dere har hatt en fin helg – og at vi har en flott høstuke foran oss .

Anita

 

H E L G