Hverdagen på godt og vondt

Disse dagene vi har hatt den siste tidene har vært helt fantastiske.

Jeg har alltid vært en frysepinne, men de siste årene har jeg vært ekstrem, jeg fryser på disse varme dagene også om det kommer ett vindkast, det kan neppe være normalt.

Idag har jeg tenkt tilbake på sommeren vi hadde i fjord, men sliter litt med å få alt til å henge sammen, denne hukommelsen min er svekket for å si det mildt, jeg har jo trodd jeg har fått fibromyalgi da jeg har mange av symptomene på det, men legen tror kroppen er utslitt og at den sier ifra med å gjøre meg glemsk, kald, stive ledd og generelt en del fysiske smerter, håper hun har rett og at dette går over etter litt ro. Fantastisk hvordan kroppen henger sammen også, ja, jeg sliter meg nok mye fysisk, det sier jo ryggen ifra om, men det er mentalt jeg pådrar meg alt av overlast, som resulterer i å gi meg fysiske ubehag, nå skal det sies at denne varmen her er gull for muskler og ledd som endelig kan slappe av, da de store deler av året er anspent. Jeg skal tilbake på jobb i noen timer i morgen, vet ikke helt konkret hvilken oppgaver jeg skal ta meg av enda, men jeg gleder meg til å føle meg som en del av noe igjen, man blir sosialt avkuttet idet man forsvinner fra arbeidsplassen, man får dårlig samvittighet, man lurer på hva andre tenker, om andre snakker negativt fordi man er fraværende, og utsetter seg for mye bekymringer, og det er det siste man trenger når man prøver å bygge seg opp igjen, og når man så gjerne vil fungere og delta aktivt hver dag.

Nå er ikke jeg alvorlig syk, men den siste tiden før jeg ble sykmeldt så slet jeg med å få dag og natt til å gå opp, litt vanskelig å sette ord på, men alt gikk rundt i hodet, stresshode, og ryggen fikk betennelse og låste seg, gav meg nesten en lam arm og lår på høyre side, automatisk må man da stoppe opp. Ser tilbake på de ukene som nå har gått hvor jeg har hatt stort fokus på meg selv, mitt indre ve og vel, å selvfølgelig vært snill mot ryggen min. Føler jeg er på vei opp igjen, men er fortsatt ikke i mål, og det er veldig lite som skal til før ryggen verker. Det som er fullstendig krise er natten og søvn, nå i disse dager kan det skyldes varmen vi har, og vi alle vet hvor vanskelig det da er å sove.

Men, jeg kan fortelle litt tilbake her, fra den dagen Leon ble født så har han slitt med å finne roen og sove, i babytiden var ikke dette noe som opptok særlig fokus da det er ganske normalt, men ettersom årene gikk så skjønte jeg at dette var langt fra normalt, og jeg har prøvd alt av triks og råd, Leon har sine diagnoser, barnelegen på sykehuset mener at vi har svaret der, at det er Leon sine diagnoser som er skyld i søvnproblematikken, dette er ikke første tilfelle, jeg har blitt tilbudt å starte med sovemedisiner på han fra han var 3 år, noe jeg har takket pent nei til hver gang, da dette har vært en stor terskel, og tanken på å gi ditt eget barn sovetabletter har gitt meg frysninger, og ettersom årene gikk så var jeg så vant til dette, for kroppen min var dette blitt vanlig, og vi var da våkne fra kl 01.00-05.00 isj hver eneste natt. Leon begynte på skolen, men sov i perioder store deler av skoletiden, og det var da det også ble litt flere hensyn å ta, Lotte hadde jo kommet til verden og jeg måtte ha energi og være våken hele dagen i etterkant, og jeg begynte å jobbe igjen, da hadde vi plutselig ikke noe valg, jeg måtte få noen timer ro på natt.

Jeg husker som det var i går første kveld jeg skulle gi Leon tabletter, han var ikke vant til dette, og enda jeg hadde lagt de inn i yoghurten så nektet han å ta de, han hylte å skreik, jeg satt å gråt å gjorde alt jeg kunne for å få han til å ta disse, dette var så forferdelig det kan få blitt, å tvinge i barnet ditt medisiner for at du skal få sove, jeg kjenner jeg grøsser litt av å sitte å skrive dette nå, men nå har dette vært hverdagskost hos oss i noen år, Leon tar medisiner veldig bra, og det er aldri gråt forbundet med å ta medisiner lenger, Leon bruker også tabletter for å slippe unna epilepsianfallene både morgen og kveld, så han har blitt vant til å ta det, jeg er ikke lite skjør lenger når det gjelder denne biten, og vi alle har det mye bedre med å kunne ha ro og sove på natta, Leon er opplagt og glad når han våkner på morgen, men disse årene med nattevåk har nok satt sine preg på min kropp, for jeg klarer ikke sove en hel natt uten å våkne, og dette gjerne i tider som jeg har pleid å være oppe med Leon, og dette sliter, jeg er så ufattelig trøtt på morgen, har begynt å måle søvnkvaliteten min på natt, og jeg har aldri mer enn 1 time dyp søvn, noe som forklarer at kroppen ikke er uthvilt når klokka ringer, skjønner ikke helt hva jeg skal gjøre for å få snudd dette, men håper med tiden at det blir bedre.

Leon har sykkel fra hjelpemiddelsentralen som er tilpasset han, og i fjord sykla han som bare det, men nå ønsker han ikke å sitte der engang, så ting forandrer seg, men hver tirsdag fremover mot ferie er det sykkeldager med fysio, så håper da at Leon kommer på hvor gøy dette var, Morten kjørte sykkelen ned til Dokka igår, så i skrivende stund er Leon med på sin første sykkeldag, er rimelig spent på å høre hvordan dette har gått. Ellers trasker han rundt her og kikker, går ikke så ofte ut av gården som han gjorde, men han kjenner nok på friheten til å vandre som han vil, å studere det han ønsker, nå har han blitt litt mer observant på ting på bakken, han bøyer seg ned for å plukke opp leker og andre ting han ser, det er stadig fremgang, men fortsatt er det få interesser. Vi er så heldige å ha fått en huske fra hjelpemiddelsentralen også, en stor babyhuske, med fempunktssele så han sitter trygt, men nå kom jeg over ei super huske på Jollyroom som vi mottok forrige uke, hvor jeg kan huske sammen med han, som han koser seg.

Og slik har no dagene gått her, hva planene våre er for sommer og ferie har jeg lite oversikt over enda, og det blir ingen store turer da det begrenser seg automatisk da Leon ikke takler å sitte lenge i bil lenger, kommer sjeldent langt i disse dager før han begynner å selvstimulere, og det er vanskelig å løsrive han fra dette i den situasjon i bilen. Noe må vi finne på i sommer, men tenker vi tar det litt som det kommer, og litt ettersom hvordan været og dagsformen til Leon er.

Nå må jeg prøve å få kommet meg i gang her, har hatt en veldig dårlig natt, og er potte tett så ble en liten høneblund på sofaen etter barna var levert i stad.

Ha en fin dag alle flotte <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *