Litt nytt til Barnas Garderobe

// Inneholder reklame //

Nå har vi for lengst beveget oss inn i den kalde og våte årstiden, å da må vi legge bort alt av shorts, sandaler og fylle på med varme og vanntette produkter. Jeg elsker denne årstiden mtp at det er så mange flotte produkter i butikkene, men når man skal handle til to barn som skal ha utstyr både hjemme og i barnehagen så blir dette fort en dyr affære, og av den grunn blir jeg super-happy når jeg kan handle noe til redusert pris. Tenker det er flere enn meg som er glad i tilbud?

Leon har fått en ny vinterjakke men den er ikke hjemme nå, så kan vise den senere. 

Lotte har fått Mela down jacket fra MioTrend.no – En burgunderrød, lang dunkåpe med pelskrage (avtagbar) og gulldetaljer. Lotte er meget fornøyd med denne da hun da kan gå med kjoler i vinter nå som hun har en lang og varm jakke til å ha over. 

Jeg har kjøpt Termosett til begge to fra Celavi, disse har jeg bestilt hos Jollyroom. Disse var så utrolig fine, og jeg er fortsatt overrasket over at disse settene var så billige, super fine 🙂

Leon har vinterdresser fra i fjord, og jeg har kjøpt en brukt som ser hele ny ut, Leon er ikke ute å leker på vinteren, han er bare ute å går tur, så det er begrenset hvor slitesterke vinterdresser han trenger (etter mange år med de dyreste dressene har jeg innsett dette er helt bortkastet).

Lotte har en Reima Trondheim dress fra i fjord, som hun også skal bruke i år, å hun har fått Gullkorn Design sin vinterdress i Dyp Lavendel, nydelig dress.

Vintersko har jeg kjøpt til Leon, også fra Jollyroom, bestilte Nordbjørn sine i svart. Har aldri testet disse før, de var veldig billige, så vi kjøper ett dyrere par om han blir kald i de, men siden de kostet så lite så ville jeg prøve, da han som sagt bare er ute å går tur på vinteren, og ikke oppholder seg i snøen over lengre tid.

Lotte har fått Bisgaard Tex i fargen Copper Metal, som er fra den nye kolleksjonen, disse var så fine at jeg måtte bare kjøpe de. Og jeg har hørt mye skryt om disse så vi gleder oss til å teste.

Ellers har begge to fått nye Viking Termostøvel, som kan brukes nå å faktisk utover vinteren da de isolerer helt ned til -20 grader. Disse har vi hatt hvert eneste år, og Lotte elsker de. Lotte har de i fargen plomme, og Leon i svart, men Lotte sine står igjen i barnehagen nå. Disse er kjøpt på Lekmer.

Leon har fått ny Vinterlue fra Kivat, da det er kun de og luene som by_mda lager som sitter godt på hodet hans. Lotte har ikke fått noen ny vinterlue enda da hun er ei frøken som vet hva hun vil ha, og ingenting av det vi finner er kult nok. Så jeg tenker vi ender opp på at hun får velge farge/mønster selv, også legger vi inn en bestilling hos by_mda på Instagram.

Ha en fortsatt fin da – Så blogges vi plutselig ♡

 

Litt nytt til Barnas Garderobe

BabyShop

Når jeg snapper hos ViMedBarn, eller legger ut produkter på sosiale medier så får jeg ofte spørsmål om hvor jeg har handlet diverse ting, hva jeg anbefaler osv. Så da tenkte jeg at jeg kunne dele tilbud med dere som jeg kommer over.

Tiden vi er i nå – HØSTEN og snart vinteren trenger jo en del oppgradering på kles og utstyrsfronten. Som jeg har nevnt tidligere så er ikke jeg den som er mest nøye på hvilken varemerker produktene kommer fra, men på uteklær /sko så vil jeg ha kvalitet så jeg er trygg på at barna holder seg tørre og varme disse årstidene igjennom.

Hos Babyshop vil du garantert finne det du leter etter som forelder. De har samlet den nyeste moten i barnas verden, på ett og samme sted for å gjøre shoppingrunden rask, enkel og inspirerende. I deres sortiment finner du klær og sko for barn mellom 0 og 10 år, leker, barnevogner, bilseter, barnemøbler og mye mer.

Babyshop har alltid aktuelle og gode kampanjer, og akkurat nå gjelder disse kampanjene:

 

 

Nå er det Farmen på tv´n & jeg ønsker dere alle en GOD NATT ★

BabyShop

Se & Hør – 1 år siden

Nå er det 1 år siden saken vår ble trykket i bl.a Se & Hør, dette åpnet mange dører for oss, like etter ble jeg introdusert for Snapchat-grupper, og ikke lenge etter ble ViMedBarn til. Det er for så vidt en helt annen sak, men jeg har blitt kjent med så utrolig mange mennesker det siste året, som har langt verre hverdager enn vi har med ett annerledes barn, og jeg er så takknemlig for at dere har delt deres historier med meg, og ikke minst for at det er en så stor aksept der ute for oss, og for vår situasjon.

Det er så mye negativ å lese i media, og det ser ut som en heksejakt uten like, det er hele tiden det negative det fokuseres på, dette har ikke vi opplevd noe av, vi har bare fått positive ting med på reisen vår.

Dette gir meg også litt pågangsmot til å faktisk dele, lette på sløret og vise.

Jeg har hatt så mange samtaler med dere som følger oss, og om vi kan gjøre noe godt for noen andre, da føler jeg dette er riktig. Jeg får ofte meldinger fra andre foreldre som er «nye» i systemet, og de spør om råd og tips til hvor de skal starte osv. Jeg vet ikke alt, og jeg kan ikke svare på alt, men jeg kan fortelle vår historie og hvordan veien har vært for oss.

Du kan trykke HER for å lese innlegget om Se & Hør saken. 

Det ligger en video ute på YouTube fra intervjuet, som Dagbladet har publisert, YouTube og videoer er nytt for meg så jeg vet ikke hvordan jeg får den inn her, så jeg slenger med en link til den også, så kan dere gå inn å se. 

Link til Leon og Leketelefonene  Trykk HER!

Nå er middagen her fortært, Leon slapper av, Lotte ser på barne-tv & jeg sitter her å skriver litt før jeg skal mannen meg opp til å rydde opp igjen. Jeg & Leon har hatt fri idag, vi har slappet av å fyra i ovn, og til dere som ikke bor på fjellet så kan jeg meddele at det har snødd her idag, såpass at det var helt hvitt på veien en liten stund, skrekk å gru. Vi holder oss innendørs resten av denne dagen, og fortsetter å legge i ovn.

Fikk også vite før i dag at arbeidstiden min ble forandret imorgen, så da tar jeg helt kl 15:00 i morgen, og gleder meg så til det. Nå er jeg stort sett hjemme hver helg, men hadde arbeidshelg forrige helg og synes det er litt pyton å være borte fra barna på helg sånn. Nok klaging fra meg nå. 

Nyt ettermiddagen <3 

Se & Hør – 1 år siden

Siden sist

Siden sist jeg blogget, som forøvrig er skammelig lenge siden så har vi vært syke. Rette tiden for det nå ? Jeg går fortsatt på antibiotika, mens Lotte hoster fortsatt men allmenntilstanden er fin, legen har friskmeldt henne, så hun har vært i barnehagen igjen denne uken. 

Lotte har jo blitt turn jente, som noen av dere kanskje har fått med seg, RG Perler, det er stas for både liten og stor. Lotte gledet seg i mange måneder i forkant av oppstart, og det var julekveld og bursdag på samme tid da vi reiste på første samling. Lotte er både høylytt og veldig skravlete i trygge omgivelser, mens når vi kom inn i treningshallen hvor turninga skulle være så var det mange både voksne og barn hun aldri hadde sett, og det hele ble nok veldig overveldende for henne, det kan jeg forstå, vi har vært på alle 3 treningene, med variabel deltakelse, Lotte har sittet endel på fanget på sidelinjen, hun synes fortsatt det er litt skummelt med alle hun ikke kjenner, men på forrige trening deltok hun halve timen, det er fremgang og jeg gleder meg så til hun blir trygg på alle der, så hun kan utfolde seg og blomstre. Og ikke minst føle mestring. Jeg blir så imponert og stolt, for hun får jammen med seg mye på sidelinjen, og når vi kommer hjem fra trening er det fult turn-show i stua. 

Siden vi da har blitt potetbønder har helgen bestått av potet opptaking.

Nå skal vel ikke jeg skryte på meg å ha være den som har tatt opp mest potet, for jeg har hatt helgejobbing utenom, så jeg har bistått etter endt skift i hjemmetjenesten, og det var like greit det ble sånn, for ryggen min er ikke laget for den slags arbeid, men det var gøy, ja du leste riktig, det var artig, og siden vi var så heldige å få så god hjelp fra familie og venner så var det sosialt også, barna var også med. Poteten er nå opp fra jorda, og vi har kjelleren full med potet, så er det noen som ønsker det så bare si ifra 😂

Ellers har Leon begynt å være litt på skolen, han er ikke på skolen en hel dag som andre barn, og det er heller ikke meningen nå, men han er det for å få positive opplevelser, for å være en del av klassen og fellesskapet, også tar vi ett steg av gangen.

Leon blir fulgt av vernepleier/assistenter opp på skolen, og skulle det være en dårlig dag å han viser misnøye med å være der så drar de tilbake til basen han har i hverdagen, hittil har det fungert veldig bra, vi har bare hatt en efta, bank i bordet, som Leon var litt utkjørt og overstimulert, hvor det resulterte i en del selvskading, ellers har det ikke gjort noe negativt utslag på resten av dagen, og det er vi veldig glade for.

Dette er ett prosjekt evalueres kontinuerlig nå, og det gjør meg som mamma tryggere, når jeg vet at det ikke er så vanskelig å snu situasjonen om det viser seg å bli håpløst å være på besøk på skolen igjen.

Vi må jo også være ekstremt heldige, jeg har tenkt på det mye nå i det siste.

Leon begynte jo i barnehagen rett før han fylte 3 år, og kom på en så flott avdeling, og disse barna han da ble kjent med i barnehagen, og flere til når han startet i 1.klasse, FOR EN GJENG, hjertevarme og omtenksomme små barn, og det er ikke en selvfølge.

Vi må jo ha vært så heldige med å blitt plassert sammen med disse, og jeg håper og tror at disse andre barna som har fått lov å være sammen med Leon, som har lært seg han å kjenne, lært seg å se en annerledes gutt, en annerledes hverdag og en annerledes måte å møte verden på, at det også gir de noe, at det kan være en positiv last å ta med seg videre her i livet.

Det er så viktig.

Når jeg allerede er inne på tema, så kan jeg jo ta Lotte som er ett prakt eksempel uten like. Leon, han som person og alt som hører til rundt han som er så annerledes i forhold til rundt henne.

Lotte har jo vokst opp med dette, og for henne har det jo heller aldri vært annerledes, akkurat som det er for meg, men Lotte omgåes andre barn på Leon sin alder, så hun ser også disse forskjellene, men stiller aldri spørsmål rundt det, jeg har undret over dette noen ganger.

Hvorfor spør hun ikke ?

Og det vet jeg ikke, men det er vel en selvfølge.

Lotte kjenner Leon så godt, og er så flink til å lese han og hans kroppsspråk, hun er bare 4 år, men jeg ser og vet hun kommer til å bli ett flott medmenneske, og jeg håper/tror aldri Lotte kommer til å være ett barn som vil reagere på at noen rundt henne er annerledes eller trenger spesiell hjelp.

Det er flott å se.

Og Leon er heldig som fikk nettopp henne som Lillesøster, som er så flink til å hjelpe og leke med han.

Lotte har sagt til meg mange ganger at hun er storesøster for Leon, og det gir hun seg ikke på uansett om jeg prøver å forklare, men på en måte så er hun jo det, hun er jo en storesøster som hjelper og veileder.

Blir varm i hjertet av dette og disse to <3

For ett bånd.

Også må jeg tilføye at vi er ferdige med soverommet vårt (med unntak av ei lampe og to stikkontakter), og Leon har fått på plass resten av møblene på rommet sitt, men dette tar jeg i ett nytt innlegg senere.

Jeg kom hjem fra kveldsvakt for en liten stund siden, finnes ikke trøtt, det er deilig å vite at jeg har fri imorgen om ikke annet, Morten ligger ved min side å drar tømmer herifra å til verdens ende, så frem til han er ferdig med det så må jeg finne meg noe hjernedød underholdning å titte på – Noen som har tips til noe bra serier ?

God Natt alle fine 🌟

Siden sist

TAKO Senteret

Det er mange som har lurt på dette med tannlege oppfølging og hva som gjøres rundt Leon, og hva vi gjør på TAKO senteret – så her får dere litt svar på det.

Nå har vi vært på TAKO-senteret noen ganger, og. vi har blitt behandlet av Anna & Malik – Dreamteam. Malik har noen evner få andre vi har møtt på veien har, og kjemien hans med Leon har vært helt fantastisk, dette er ikke overdrevet engang. Timen vi hadde for 2 uker siden var lokal tannlege med inn dit, for å lære noen tips og triks.

Hovedgrunnen til at vi ble henvist dit, var for at Leon ikke lar seg undersøke hos tannlegen, blir fort veldig stresset og det resulterer i selvskading etter ett besøk inne hos tannlegen. Nå i ettertid ser jeg at ting har blitt gjort helt feil, vi har gått til tannlegen, og hun har gått rett inn i munnen for å undersøke, Leon har sittet på fanget og mer eller mindre blitt holdt fast i stolen, for at tannlegen skal få sett inn i munnen. Etter å ha lært masse på TAKO senteret er dette slutt nå. Vi skal gå til tannlegen 1 gang pr uke fremover for at Leon skal forbinde det med noe godt, og det er ikke da snakk om at han skal bli undersøkt alle gangene, men vi skal jobbe med å gjøre han trygg.

På TAKO senteret hadde de en pute som Leon fikk sitte på, det ble nærmest som en saccosekk oppi tannlegestolen, som gjør at han blir stabil i kroppen og slapper av, denne tror jeg kanskje det lokale tannlegekontoret skal kjøpe til deres lokaler.

Leon har prøvd både vanlig og elektrisk tannbørste, men vi har gått tilbake til vanlig nå da den elektriske ikke er så gøy lenger som den var, inne på TAKO (ja, det blir veldig mye TAKO her nå) lot de han prøve en voksentannbørste, en rolls Roys model fra OralB, og han elsket den, han smile og tok tak i børsten for å pusse mer. Nå er den bestilt og vi gleder oss til å få den i hus og teste den. Kan fortelle mer om denne tannbørsten senere.

Nå skal det sies at tannlegen har fått vært inne i munnen til Leon ved flere anledninger, men dette har ikke vært en positiv setting, og Leon har vært stresset, men denne dagen på TAKO hvor han da ble gjort varm med diverse tilnærminger, kos og lek i overkant av en time først, for så å bli satt på denne saccosekken oppi tannlegestolen, med tannpleieren sittende godt inntil Leon, hvor hun sang Bæ Bæ Lille Lam, så fikk hun se inn i munnen med speilet, og Leon var like rolig. Vi ble så glad at øynene var litt våte akkurat da. Det er vanskelig å beskrive den følelsen du da får når du ser barnet ditt i en setting som vanligvis skaper bare negativt kaos, er så harmonisk og du ser at han synes dette er faktisk ok.

Sånne øyeblikk kan vi leve lenge på.

Siden Leon ikke har noe språk, og det er diffust til tider å vite hva han forstår av hva som skjer rundt seg, så skal vi nå begynne med å gi han dette tannlegespeilet, vi har fått med fra tannklinikken, når vi da skal reise dit, så Leon da forstår hva vi skal, og på den måten forberede han litt.

Ellers her hjemme så ligger vi på sofaen, jeg og Lotte har vært dårlige siden fredag, og håper dette snart slipper taket. Lotte har perioder i løpet av dagen hvor hun faktisk er aktiv, med feber innabords, mens a mor sjøl ikke er så sprek med feber herjende i kroppen. Jeg pleier sjeldent å bli syk, men var kanskje litt sliten nå så immunforsvaret var ikke på topp. Det verste nå er å ikke få kommet seg på jobb som planlagt, men det er best jeg og basseluskene holder oss hjemme til dette er over.

God Natt ⭐️

(Innlegget måtte bli uten bilder / videoer fra denne dagen da de ikke vil lastes opp)

TAKO Senteret

H E L G

Hele uken har Lotte vært stuptrøtt når hun har blitt vekt på morgen, og jeg har kommet heseblesende inn på jobb noen få minutter før jeg skal begynne, HVER morgen. I helgen  har vi fri, Lotte våkner, jeg kjenner jeg har problemer med å åpne øya, etterhvert som jeg får de opp kavler jeg frem telefon for å se hvor mye klokka er, 06:00 – Altså – ER DET MULIG ? Why?

Det er antagelig ikke bare jeg som opplever dette, men neste helg skal jeg si på fredag kveld at vi må legge oss litt tidligere for vi skal opp tidlig å på jobb og i barnehage på lørdag og søndag, så kanskje vi får sove litt lengre..

Helgen har blitt brukt til å suse rundt for vår del. Morten har snekkert i helgen, Leon er på avlastning, så jeg og Lotte har vært «alene».

Igår fiksa vi oss litt, og reiste ned til Dokka en tur, møtte ei venninne på butikken, kjøpte godteri og bare kosa oss (med unntak av ett raseriutbrudd fra 4åringen på skobutikken).

Lotte er dessverre bortskjemt, og jeg er så klar over at det er min skyld, og hun er vant til å få det meste hun ønsker, men den siste tiden har jeg begynt å sette ned foten litt, og faktisk si nei, dette faller da ikke i god jord så jeg biter tennene sammen og håper dette går over etterhvert når hun nå skjønner at hun ikke alltid får det hun ønsker.

Til mitt forsvar så handler nok dette litt om at jeg har hatt Leon, som aldri har ytret en mening om at han ønsker noe på butikken, av hverken leker, klær eller sko, så kom Lotte, og hun har ytret meninger om den slags fra tidlig alder, og jeg synes dette var litt stas, å ha ett barn som viste tydelig hva hun ønsket, og derfor har det nok blitt sånn, tiden har gått og jeg har vel fått opp øynene mer ettersom disse tingene nå er hverdagslige og det ikke er like stas lenger.

Igår ettermiddag fikk vi besøk av ei venninne og hennes datter, vi lagde mat og barna lekte – sånne dager er gull verdt. Denne helgen har vært uten stress og mas, og det gjør oss godt å ha noen rolige dager.

Planene idag er heller ikke så store, Leon skal hentes hjem, og huset blir da komplett igjen, og vi skal til Mamma & Pappa for å spise middag. Det må forresten være en av de tingene jeg setter mest pris på her i verden, å få servert mat. Det er gull verdt for ei som synes det er bare pes å stå på kjøkkenet.

Håper alle dere har hatt en fin helg – og at vi har en flott høstuke foran oss .

Anita

 

H E L G

Kontroll Sykehuset

Idag har vi vært på kontroll hos barnelegen igjen, det er nesten 1 år siden sist, og det var godt å få diskutert og drøfta veien videre litt. 

Leon er frisk, og medisinsk så ser det godt ut. Leon har litt stive ledd i beina, dette har vi selv lagt merke til da han går litt annerledes noen ganger, tenker svømming og varme blir viktig i vinter for å forebygge plager med dette.

Vi håper mandler kan fjernes i nærmeste fremtid, og at drenen i ørene skal skiftes ut, dette er da en annen historie da det er Øre/Nese/Hals legen som følger opp dette. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. 

Vi skal starte opp igjen med samarbeid med HAB nå i begynnelsen av September, dette er både spennende og skummelt med tanke på tidligere historier hvor Leon ble pusha mye mer enn han burde. Vi tar mange forhåndsregler denne gangen, og jeg stiller med åpent sinn. Det må jeg bare. Vi vil jo ha utbytte av dette, og er heldige som får så gode fagpersoner med den slags ekspertise inn i bildet. Nå har Leon mange flotte rundt seg i hverdagen, men vi tar imot all hjelp vi kan få, for at han skal ha en best mulig hverdag.

Vi skal også tilbake til TAKO-senteret nå i September, dette er alltid like spennende, da legen der har en utrolig god kjemi med Leon, og får lov til å undersøke mer enn noen andre.

Det må til ett godt samarbeid til, på tvers av diverse fagpersoner for å få stort nok utbytte av narkosen vi har foran oss, dato for dette er ikke satt, men jeg har fått rekvisisjon på alle prøver som må taes, og da er det bare planlegging igjen. Under neste narkose skal Leon foreta en grundig tannlegesjekk, det skal taes prøver i forbindelse med medisiner han bruker, doseøkninger osv, som nevnt over her så er det mulig det blir fjerning av mandler og utskiftning av dren i ørene. Det hadde vært utrolig deilig om vi slapp unna med en narkose nå, så vi krysser fingrene for det.

Problemet, nedturen i dag, noe som ikke kom overraskende på er at Leon MÅ opp i vekt, han må øke dosene epilepsi medisin, men veier for lite til å øke nok. Leon spiser som en hest, spiser mer enn alle andre her i huset, men legger ikke på seg. han er aktiv, og vekten må opp. Dette blir spennende, vi skal nå øke fett og karbohydrater så mye som mulig fremover, og håper vekten har økt såpass at dosen epilepsimedisin kan økes etter narkose og prøvetaking. Vi starter nå med å øke litt på medisinene, men vi får ikke oppnådd tilfredstillende dose før vekten er gått opp. 

Når vi er inne på medisiner, så har vi nå fått resept på en annen type akutt medisin ift epilepsianfallene, den medisinen vi nå har settes rektalt, og dette kan by på utfordringer når vi er borte, nå har vi fått en som kan gies igjennom munn, og dosen her er økt. 

Det er mye som skjer rundt Leon fremover, og jeg håper dette blir bra.

Leon er ofte sliten, og har en del netter hvor han sover dårlig, og dette kan skyldes som vi såg på sist EEG, at det er økende epileptisk aktivitet i hjernen på natt. Så nå legger vi om kostholdet og håper han legger på seg litt, noe som er vanskelig for han. Vi prøver i denne omgang å legge opp meny selv, og fungerer det ikke så kobler vi inn ernæringsfysiolog. Det er viktig at Leon har litt å gå på mtp sykdom, får Leon ett anfall som gjør at han blir slått ut i flere dager så har han ingenting å gå på, og det er viktig at vi har tilstrekkelig dose med medisiner i blodet, igjennom hele døgnet.

Dette var litt om dagen våres.

Vi blogges. 

Kontroll Sykehuset

Soverom under oppussing

Nå har jeg brukt en liten time, fått revet sengegavelen som du kan se bilder av i innlegget under her, revet gulvlister, og det brune laminatgulvet.

Her satt sengegavl, og jeg tok en liten quick-fix når jeg skulle male rommet fra hvitt til grått. Flaut men sant.

Nå gjenstår det bare å få bært det i hengeren så vi får kjørt det på dynga, men nå er jeg så varm etter å ha drevet på soverommet med riving og ommøblering ettersom at jeg snart renner bort. 

 

Soverommet ser nå ikke ut i måneskinn, så jeg har dratt for gardina og lukket døra. Haha..

Men, detta var den jobben jeg har grudd meg mest til å starte på, så det er så deilig å ha fått det gjort, nå er neste steg å pusse gulvet, da tidligere eier har sølt store dammer med maling på det, før jeg kan male veggene i matt sort, og det gamle tregulvet i hvit høyglans.

Jeg håper så inderlig det blir bra. 

Gleder meg til å dele bilder av ett ferdig oppusset soverom 🙂

Ha en fortsatt fin mandag – her er vi skikkelig i ferie modus hele gjengen, koser oss med varmen men håper det snart kommer litt regn (det er ikke lenge til vi er tomme for vann her på bruket).

 

 

Soverom under oppussing

Avlastning i Sommerferien

Kjenner det sitter litt langt inne å skrive dette innlegget, men av erfaring så vet jeg det gjør oss godt å være åpne, og ærlige, og kanskje det kan hjelpe noen andre ?

Jeg kan jo fortelle litt i korte trekk hvordan jeg opplevde dette med åpenhet når Leon ble født. 

Fødselen, og timene på sykehuset hvor livet ble fullstendig snudd på hodet var fine, det er helt sant. Jeg hadde jo ventet på denne lille gutten i 9 måneder, jeg var ung, og visste selvfølgelig ikke hva jeg hadde i vente. Leon ble tatt med planlagt keisersnitt da han lå i seteleie, og jeg ikke ønsket å ta sjansen på vaginal fødsel, jeg var våken under hele inngrepet, og gledet meg veldig til å få se han, og få kose på han, men sånn ble det ikke med en gang, Leon pusta ikke, hadde navlestrengen rundt hodet, var blå, idet de tar han ut ringer de på en alarm, det kommer masse leger, og de løper avgårde med han, dette var veldig kaotisk for meg som låg på benken å skulle bli sydd sammen igjen, jeg hadde lyst til å løpe etter de for å se hva som var galt, på dette tidspunktet visste jeg ikke noenting, det eneste jeg kunne skimte når de løp forbi meg var en blå baby. Det føltes ut som en evighet idet jeg lå der å ble sydd, jeg spurte legene flere ganger «er alt bra med babyen?» Fikk til svar, gang på gang «han kommer snart», og det var da jeg skjønte noe var galt, men jeg hadde ingen aning om hva, og når man har mulighet til å ligge der å tenke så streifer jo de verste tankene hodet.

Når Leon kom tilbake, så stod legen med han i armen, og hadde tårer i øyekroken, og hadde litt vanskeligheter med å fortelle meg at han var født med 7 fingre, og at armene var litt deformerte, «er det det eneste?» sa jeg, og det var det, husker jeg svarte at det spiller ingen rolle hvor mange fingre han har, han er jo tilsynelatende frisk, og jeg vil bare amme og kose.

Fra den dagen har det vært mange situasjoner jeg ser tilbake på nå som heftige, men Leon & Mamsen har klart oss bra tross alt.

Jeg godtok fort at Leon hadde de manglene, og brydde meg ikke om det da han fungerte som han skulle, men andre sine reaksjoner husker jeg var de tunge. Flere bekjente jeg møtte når jeg var på butikken, med en nyfødt Leon i vogna, titta ikke opp i vognen engang, fordi de antagelig ikke visste hva de skulle si, jeg så de ble annerledes og oppførte seg rart når de møtte meg, jeg tror de ikke visste hva de skulle si, de var redd for å såre meg med ord, og ja, det har skjedd mange ganger, i babytiden og småbarnsperioden til Leon så holdt jeg kortene tett til brystet, delte ikke så mye om den nye hverdagen min, og dette skaper som vi alle vet mye nysgjerrighet og mye snakk, og ofte når sånne ting snakkes om rundt en kaffe så blir det mye negativt, og mye spekulasjoner. Det er stygt, og det sårer når disse samtalene kommer meg for øret, for det gjør de alltid.

Men, etter Leon ble større, etter jeg har stått med beina planta i dette systemet, og hverdagen, etter huden min har blitt tykk, etter jeg har lært meg å takle alle de tunge periodene som mamma til ett barn med spesielle behov så har jeg lært at å være åpen, dele mye fra hverdagen vår, og være ærlige om hva som skjer rundt oss, så blir vi møtt på en helt annerledes måte. Jeg er ikke redd for å ta med meg Leon ut på butikken lenger, for møter vi noen vi kjenner så er alt så naturlig, alle kjenner Leon litt, han koser og viser glede med å se alle rundt seg (stort sett), og alle vet at de kan spørre meg om det er noe de lurer på rundt han, og jeg svarer med glede.

Leon skal vokse opp her, og det er en stor fordel for han at folk vet hvem han er , og kjenner litt til han, og jeg håper at dette med tiden vil spare han for mange blikk og vonde spørsmål.

Men, til kjernen i innlegget, avlastning i sommerferie.. Leon har vært på avlastning annenhver helg og en natt i uka siden Lotte ble født, det var ett stort nederlag for meg, og det har tatt tid å slippe kontrollen, og faktisk fortelle at, «Ja, jeg har avlastning».

Nå er dette en helt naturlig del av hverdagen vår, på Tirsdager når Leon overnatter borte, så er det lørdag her for Lotte, da kan vi gjøre alt hun vil, uten å ta hensyn til noen andre, og det er ingenting som begrenser seg, herlig for Lotte å ha en dag i uka hvor vi kan være med henne på det hun ønsker. Leon har alltid hatt ferie hjemme sammen med oss på sommeren, men i år så vi blitt enige om at han skal ha en uke ferie i avlastningsboligen, etter å hatt ferie med oss noen uker. Leon koser seg som bare det, og de planlegger aktiviteter som er tilpasset han når han er der, jeg vet dette er bare kos for han, men jeg har aldri vært borte fra han mer enn en helg, og til tider synes jeg det er lenge, men jeg får lov til å reise innom å hilse på, og kan når som helst avbryte denne ferien, men vi har Lotte også, og det er en del ting hun har lyst til som Leon ikke vil trives med å være med på, så da får vi muligheten til å lage gode ferieminner for henne også.

Grunnen til at jeg skriver dette er jo for at jeg føler veldig på det selv, skulle til tider ønske jeg ikke hadde så mye samvittighet, for den spiser meg bare opp, men jeg må ta hensyn til de andre her også, og jeg trenger sikkert å få ett realt pust i bakken selv.

Ærlighet varer lengst er det noe som heter, og det vet vi alle. 

Avlastning i Sommerferien

Grønne planter

Her på gården har det alltid vært mye blomster på sommeren, jeg synes det er så trivelig, og gir mye bedre atmosfære enn all slags duppeditter, synes jeg.

Det er som alltid går igjen er store hortensiaer, men nå i sommer har det vært altfor varmt (og jeg burde plassert de i skyggen), så de er ikke mye å ta bilde av nå.

Men, det som ruver uteplassene her nå er store, grønne planter – Jeg elsker det.

Her er de kule Moon stolene jeg kjøpte på Skeidar, på tilbud.

De er jo faktisk gode å sitte i også, for det pleier jo å være sånn at alle ting som er litt utenom det vanlige ikke er så behagelig. Barna digger å sitte i disse også, nå har jeg tatt de opp på terrassen, føler de kom mer til sin rett her enn nede i hagen.

Bordet som står imellom er kjøpt på Europris om noen skulle lure.

Dette er mitt nyeste tilskudd, har ingen aning om hva den heter eller hvilket stell den trenger, så er det noen som vet hva dette er så rop ut. Men, jeg synes den var veldig dekorativ.

Dette er vel en Eukalyptus buske, har ønsket meg sånn lenge, så nå måtte jeg bare ha en.

Sett noe så nydelig ?

Mens vi fortsatt er på terrassen, på Kid er det salg.. Kjøpte dette ullteppet der, med dusker, ikke helt min stil, men liker å blandet litt, og det var svart.. hehe.. Tenker aldri på å gå innom Kid, men det skal jeg fortsette med, masse flotte  produkter til greie priser. Iallfall når det er salg og det var 50% på mye av butikken, sånne ting elsker jeg.

Skal dele litt bilder fra hverdagen den siste uken her hos oss senere, men nå er det sengetid for a mor.

Om dere ønsker å følge med på hva som skjer her, så bruker jeg Instagram aktivt.

Trykk HER for å følge interiorblogg_com på Instagram

God Natt ⭐️

Grønne planter