TAKO Senteret

Det er mange som har lurt på dette med tannlege oppfølging og hva som gjøres rundt Leon, og hva vi gjør på TAKO senteret – så her får dere litt svar på det.

Nå har vi vært på TAKO-senteret noen ganger, og. vi har blitt behandlet av Anna & Malik – Dreamteam. Malik har noen evner få andre vi har møtt på veien har, og kjemien hans med Leon har vært helt fantastisk, dette er ikke overdrevet engang. Timen vi hadde for 2 uker siden var lokal tannlege med inn dit, for å lære noen tips og triks.

Hovedgrunnen til at vi ble henvist dit, var for at Leon ikke lar seg undersøke hos tannlegen, blir fort veldig stresset og det resulterer i selvskading etter ett besøk inne hos tannlegen. Nå i ettertid ser jeg at ting har blitt gjort helt feil, vi har gått til tannlegen, og hun har gått rett inn i munnen for å undersøke, Leon har sittet på fanget og mer eller mindre blitt holdt fast i stolen, for at tannlegen skal få sett inn i munnen. Etter å ha lært masse på TAKO senteret er dette slutt nå. Vi skal gå til tannlegen 1 gang pr uke fremover for at Leon skal forbinde det med noe godt, og det er ikke da snakk om at han skal bli undersøkt alle gangene, men vi skal jobbe med å gjøre han trygg.

På TAKO senteret hadde de en pute som Leon fikk sitte på, det ble nærmest som en saccosekk oppi tannlegestolen, som gjør at han blir stabil i kroppen og slapper av, denne tror jeg kanskje det lokale tannlegekontoret skal kjøpe til deres lokaler.

Leon har prøvd både vanlig og elektrisk tannbørste, men vi har gått tilbake til vanlig nå da den elektriske ikke er så gøy lenger som den var, inne på TAKO (ja, det blir veldig mye TAKO her nå) lot de han prøve en voksentannbørste, en rolls Roys model fra OralB, og han elsket den, han smile og tok tak i børsten for å pusse mer. Nå er den bestilt og vi gleder oss til å få den i hus og teste den. Kan fortelle mer om denne tannbørsten senere.

Nå skal det sies at tannlegen har fått vært inne i munnen til Leon ved flere anledninger, men dette har ikke vært en positiv setting, og Leon har vært stresset, men denne dagen på TAKO hvor han da ble gjort varm med diverse tilnærminger, kos og lek i overkant av en time først, for så å bli satt på denne saccosekken oppi tannlegestolen, med tannpleieren sittende godt inntil Leon, hvor hun sang Bæ Bæ Lille Lam, så fikk hun se inn i munnen med speilet, og Leon var like rolig. Vi ble så glad at øynene var litt våte akkurat da. Det er vanskelig å beskrive den følelsen du da får når du ser barnet ditt i en setting som vanligvis skaper bare negativt kaos, er så harmonisk og du ser at han synes dette er faktisk ok.

Sånne øyeblikk kan vi leve lenge på.

Siden Leon ikke har noe språk, og det er diffust til tider å vite hva han forstår av hva som skjer rundt seg, så skal vi nå begynne med å gi han dette tannlegespeilet, vi har fått med fra tannklinikken, når vi da skal reise dit, så Leon da forstår hva vi skal, og på den måten forberede han litt.

Ellers her hjemme så ligger vi på sofaen, jeg og Lotte har vært dårlige siden fredag, og håper dette snart slipper taket. Lotte har perioder i løpet av dagen hvor hun faktisk er aktiv, med feber innabords, mens a mor sjøl ikke er så sprek med feber herjende i kroppen. Jeg pleier sjeldent å bli syk, men var kanskje litt sliten nå så immunforsvaret var ikke på topp. Det verste nå er å ikke få kommet seg på jobb som planlagt, men det er best jeg og basseluskene holder oss hjemme til dette er over.

God Natt ⭐️

(Innlegget måtte bli uten bilder / videoer fra denne dagen da de ikke vil lastes opp)

H E L G

Hele uken har Lotte vært stuptrøtt når hun har blitt vekt på morgen, og jeg har kommet heseblesende inn på jobb noen få minutter før jeg skal begynne, HVER morgen. I helgen  har vi fri, Lotte våkner, jeg kjenner jeg har problemer med å åpne øya, etterhvert som jeg får de opp kavler jeg frem telefon for å se hvor mye klokka er, 06:00 – Altså – ER DET MULIG ? Why?

Det er antagelig ikke bare jeg som opplever dette, men neste helg skal jeg si på fredag kveld at vi må legge oss litt tidligere for vi skal opp tidlig å på jobb og i barnehage på lørdag og søndag, så kanskje vi får sove litt lengre..

Helgen har blitt brukt til å suse rundt for vår del. Morten har snekkert i helgen, Leon er på avlastning, så jeg og Lotte har vært «alene».

Igår fiksa vi oss litt, og reiste ned til Dokka en tur, møtte ei venninne på butikken, kjøpte godteri og bare kosa oss (med unntak av ett raseriutbrudd fra 4åringen på skobutikken).

Lotte er dessverre bortskjemt, og jeg er så klar over at det er min skyld, og hun er vant til å få det meste hun ønsker, men den siste tiden har jeg begynt å sette ned foten litt, og faktisk si nei, dette faller da ikke i god jord så jeg biter tennene sammen og håper dette går over etterhvert når hun nå skjønner at hun ikke alltid får det hun ønsker.

Til mitt forsvar så handler nok dette litt om at jeg har hatt Leon, som aldri har ytret en mening om at han ønsker noe på butikken, av hverken leker, klær eller sko, så kom Lotte, og hun har ytret meninger om den slags fra tidlig alder, og jeg synes dette var litt stas, å ha ett barn som viste tydelig hva hun ønsket, og derfor har det nok blitt sånn, tiden har gått og jeg har vel fått opp øynene mer ettersom disse tingene nå er hverdagslige og det ikke er like stas lenger.

Igår ettermiddag fikk vi besøk av ei venninne og hennes datter, vi lagde mat og barna lekte – sånne dager er gull verdt. Denne helgen har vært uten stress og mas, og det gjør oss godt å ha noen rolige dager.

Planene idag er heller ikke så store, Leon skal hentes hjem, og huset blir da komplett igjen, og vi skal til Mamma & Pappa for å spise middag. Det må forresten være en av de tingene jeg setter mest pris på her i verden, å få servert mat. Det er gull verdt for ei som synes det er bare pes å stå på kjøkkenet.

Håper alle dere har hatt en fin helg – og at vi har en flott høstuke foran oss .

Anita

 

Kontroll Sykehuset

Idag har vi vært på kontroll hos barnelegen igjen, det er nesten 1 år siden sist, og det var godt å få diskutert og drøfta veien videre litt. 

Leon er frisk, og medisinsk så ser det godt ut. Leon har litt stive ledd i beina, dette har vi selv lagt merke til da han går litt annerledes noen ganger, tenker svømming og varme blir viktig i vinter for å forebygge plager med dette.

Vi håper mandler kan fjernes i nærmeste fremtid, og at drenen i ørene skal skiftes ut, dette er da en annen historie da det er Øre/Nese/Hals legen som følger opp dette. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. 

Vi skal starte opp igjen med samarbeid med HAB nå i begynnelsen av September, dette er både spennende og skummelt med tanke på tidligere historier hvor Leon ble pusha mye mer enn han burde. Vi tar mange forhåndsregler denne gangen, og jeg stiller med åpent sinn. Det må jeg bare. Vi vil jo ha utbytte av dette, og er heldige som får så gode fagpersoner med den slags ekspertise inn i bildet. Nå har Leon mange flotte rundt seg i hverdagen, men vi tar imot all hjelp vi kan få, for at han skal ha en best mulig hverdag.

Vi skal også tilbake til TAKO-senteret nå i September, dette er alltid like spennende, da legen der har en utrolig god kjemi med Leon, og får lov til å undersøke mer enn noen andre.

Det må til ett godt samarbeid til, på tvers av diverse fagpersoner for å få stort nok utbytte av narkosen vi har foran oss, dato for dette er ikke satt, men jeg har fått rekvisisjon på alle prøver som må taes, og da er det bare planlegging igjen. Under neste narkose skal Leon foreta en grundig tannlegesjekk, det skal taes prøver i forbindelse med medisiner han bruker, doseøkninger osv, som nevnt over her så er det mulig det blir fjerning av mandler og utskiftning av dren i ørene. Det hadde vært utrolig deilig om vi slapp unna med en narkose nå, så vi krysser fingrene for det.

Problemet, nedturen i dag, noe som ikke kom overraskende på er at Leon MÅ opp i vekt, han må øke dosene epilepsi medisin, men veier for lite til å øke nok. Leon spiser som en hest, spiser mer enn alle andre her i huset, men legger ikke på seg. han er aktiv, og vekten må opp. Dette blir spennende, vi skal nå øke fett og karbohydrater så mye som mulig fremover, og håper vekten har økt såpass at dosen epilepsimedisin kan økes etter narkose og prøvetaking. Vi starter nå med å øke litt på medisinene, men vi får ikke oppnådd tilfredstillende dose før vekten er gått opp. 

Når vi er inne på medisiner, så har vi nå fått resept på en annen type akutt medisin ift epilepsianfallene, den medisinen vi nå har settes rektalt, og dette kan by på utfordringer når vi er borte, nå har vi fått en som kan gies igjennom munn, og dosen her er økt. 

Det er mye som skjer rundt Leon fremover, og jeg håper dette blir bra.

Leon er ofte sliten, og har en del netter hvor han sover dårlig, og dette kan skyldes som vi såg på sist EEG, at det er økende epileptisk aktivitet i hjernen på natt. Så nå legger vi om kostholdet og håper han legger på seg litt, noe som er vanskelig for han. Vi prøver i denne omgang å legge opp meny selv, og fungerer det ikke så kobler vi inn ernæringsfysiolog. Det er viktig at Leon har litt å gå på mtp sykdom, får Leon ett anfall som gjør at han blir slått ut i flere dager så har han ingenting å gå på, og det er viktig at vi har tilstrekkelig dose med medisiner i blodet, igjennom hele døgnet.

Dette var litt om dagen våres.

Vi blogges. 

Soverom under oppussing

Nå har jeg brukt en liten time, fått revet sengegavelen som du kan se bilder av i innlegget under her, revet gulvlister, og det brune laminatgulvet.

Her satt sengegavl, og jeg tok en liten quick-fix når jeg skulle male rommet fra hvitt til grått. Flaut men sant.

Nå gjenstår det bare å få bært det i hengeren så vi får kjørt det på dynga, men nå er jeg så varm etter å ha drevet på soverommet med riving og ommøblering ettersom at jeg snart renner bort. 

 

Soverommet ser nå ikke ut i måneskinn, så jeg har dratt for gardina og lukket døra. Haha..

Men, detta var den jobben jeg har grudd meg mest til å starte på, så det er så deilig å ha fått det gjort, nå er neste steg å pusse gulvet, da tidligere eier har sølt store dammer med maling på det, før jeg kan male veggene i matt sort, og det gamle tregulvet i hvit høyglans.

Jeg håper så inderlig det blir bra. 

Gleder meg til å dele bilder av ett ferdig oppusset soverom 🙂

Ha en fortsatt fin mandag – her er vi skikkelig i ferie modus hele gjengen, koser oss med varmen men håper det snart kommer litt regn (det er ikke lenge til vi er tomme for vann her på bruket).

 

 

Soverom

Om jeg kan si det sjæl, så er soverommet vårt grusomt, det eneste som er fint der er veggfargen. Som jeg nå har planlagt å endre. 

Fargen vi har på veggen nå idag heter Matrix, en mørke grå farge.

Lady Pure Color i fargen Matrix. Speil fra Søstrene Grene.

Sengegavlen har jeg snekkert av det gamle gjerdet som stod ute her, så det er naturlig grått og slitt treverk, men det skal rives ned nå, kjenner jeg gleder meg til det.

 

 

Og hva tenkte jeg egentlig med når jeg snekkerte opp denne ?? Det må gudene vite men jeg har tydeligvis hatt litt for mye fritid.

Også kan vi ikke glemme det BRUNE, stygge laminat gulvet, det skal ikke jeg ha skylden for å ha valgt ut, men under der er det gammelt tregulv, i hvilken stand aner jeg ikke før jeg får revet de brune platene.

Kan nesten ikke tro jeg publiserer dette bildet..

Planen er å rive opp gulvet, finne igjen det gamle tregulvet, restaurere og male det hvitt, super blankt, og vegger/tak skal bli malt i Dempet sort, helmatt.

Ny seng vil komme her etterhvert og jeg tror vi kommer til å få ett flott soveværelse. Vurderer også å fjerne alt av klesoppbevaring inne på soverommet.

Nattbordene skal bort, da vi skal ha større seng, og må ha vegghengte «nattbord».

Om dere ønsker å dele deres soverom med meg, så sier jeg tusen takk – Trenger all inspirasjon jeg kan få.

Ønsker dere en God Natt 🌟

 

Avlastning i Sommerferien

Kjenner det sitter litt langt inne å skrive dette innlegget, men av erfaring så vet jeg det gjør oss godt å være åpne, og ærlige, og kanskje det kan hjelpe noen andre ?

Jeg kan jo fortelle litt i korte trekk hvordan jeg opplevde dette med åpenhet når Leon ble født. 

Fødselen, og timene på sykehuset hvor livet ble fullstendig snudd på hodet var fine, det er helt sant. Jeg hadde jo ventet på denne lille gutten i 9 måneder, jeg var ung, og visste selvfølgelig ikke hva jeg hadde i vente. Leon ble tatt med planlagt keisersnitt da han lå i seteleie, og jeg ikke ønsket å ta sjansen på vaginal fødsel, jeg var våken under hele inngrepet, og gledet meg veldig til å få se han, og få kose på han, men sånn ble det ikke med en gang, Leon pusta ikke, hadde navlestrengen rundt hodet, var blå, idet de tar han ut ringer de på en alarm, det kommer masse leger, og de løper avgårde med han, dette var veldig kaotisk for meg som låg på benken å skulle bli sydd sammen igjen, jeg hadde lyst til å løpe etter de for å se hva som var galt, på dette tidspunktet visste jeg ikke noenting, det eneste jeg kunne skimte når de løp forbi meg var en blå baby. Det føltes ut som en evighet idet jeg lå der å ble sydd, jeg spurte legene flere ganger «er alt bra med babyen?» Fikk til svar, gang på gang «han kommer snart», og det var da jeg skjønte noe var galt, men jeg hadde ingen aning om hva, og når man har mulighet til å ligge der å tenke så streifer jo de verste tankene hodet.

Når Leon kom tilbake, så stod legen med han i armen, og hadde tårer i øyekroken, og hadde litt vanskeligheter med å fortelle meg at han var født med 7 fingre, og at armene var litt deformerte, «er det det eneste?» sa jeg, og det var det, husker jeg svarte at det spiller ingen rolle hvor mange fingre han har, han er jo tilsynelatende frisk, og jeg vil bare amme og kose.

Fra den dagen har det vært mange situasjoner jeg ser tilbake på nå som heftige, men Leon & Mamsen har klart oss bra tross alt.

Jeg godtok fort at Leon hadde de manglene, og brydde meg ikke om det da han fungerte som han skulle, men andre sine reaksjoner husker jeg var de tunge. Flere bekjente jeg møtte når jeg var på butikken, med en nyfødt Leon i vogna, titta ikke opp i vognen engang, fordi de antagelig ikke visste hva de skulle si, jeg så de ble annerledes og oppførte seg rart når de møtte meg, jeg tror de ikke visste hva de skulle si, de var redd for å såre meg med ord, og ja, det har skjedd mange ganger, i babytiden og småbarnsperioden til Leon så holdt jeg kortene tett til brystet, delte ikke så mye om den nye hverdagen min, og dette skaper som vi alle vet mye nysgjerrighet og mye snakk, og ofte når sånne ting snakkes om rundt en kaffe så blir det mye negativt, og mye spekulasjoner. Det er stygt, og det sårer når disse samtalene kommer meg for øret, for det gjør de alltid.

Men, etter Leon ble større, etter jeg har stått med beina planta i dette systemet, og hverdagen, etter huden min har blitt tykk, etter jeg har lært meg å takle alle de tunge periodene som mamma til ett barn med spesielle behov så har jeg lært at å være åpen, dele mye fra hverdagen vår, og være ærlige om hva som skjer rundt oss, så blir vi møtt på en helt annerledes måte. Jeg er ikke redd for å ta med meg Leon ut på butikken lenger, for møter vi noen vi kjenner så er alt så naturlig, alle kjenner Leon litt, han koser og viser glede med å se alle rundt seg (stort sett), og alle vet at de kan spørre meg om det er noe de lurer på rundt han, og jeg svarer med glede.

Leon skal vokse opp her, og det er en stor fordel for han at folk vet hvem han er , og kjenner litt til han, og jeg håper at dette med tiden vil spare han for mange blikk og vonde spørsmål.

Men, til kjernen i innlegget, avlastning i sommerferie.. Leon har vært på avlastning annenhver helg og en natt i uka siden Lotte ble født, det var ett stort nederlag for meg, og det har tatt tid å slippe kontrollen, og faktisk fortelle at, «Ja, jeg har avlastning».

Nå er dette en helt naturlig del av hverdagen vår, på Tirsdager når Leon overnatter borte, så er det lørdag her for Lotte, da kan vi gjøre alt hun vil, uten å ta hensyn til noen andre, og det er ingenting som begrenser seg, herlig for Lotte å ha en dag i uka hvor vi kan være med henne på det hun ønsker. Leon har alltid hatt ferie hjemme sammen med oss på sommeren, men i år så vi blitt enige om at han skal ha en uke ferie i avlastningsboligen, etter å hatt ferie med oss noen uker. Leon koser seg som bare det, og de planlegger aktiviteter som er tilpasset han når han er der, jeg vet dette er bare kos for han, men jeg har aldri vært borte fra han mer enn en helg, og til tider synes jeg det er lenge, men jeg får lov til å reise innom å hilse på, og kan når som helst avbryte denne ferien, men vi har Lotte også, og det er en del ting hun har lyst til som Leon ikke vil trives med å være med på, så da får vi muligheten til å lage gode ferieminner for henne også.

Grunnen til at jeg skriver dette er jo for at jeg føler veldig på det selv, skulle til tider ønske jeg ikke hadde så mye samvittighet, for den spiser meg bare opp, men jeg må ta hensyn til de andre her også, og jeg trenger sikkert å få ett realt pust i bakken selv.

Ærlighet varer lengst er det noe som heter, og det vet vi alle. 

Grønne planter

Her på gården har det alltid vært mye blomster på sommeren, jeg synes det er så trivelig, og gir mye bedre atmosfære enn all slags duppeditter, synes jeg.

Det er som alltid går igjen er store hortensiaer, men nå i sommer har det vært altfor varmt (og jeg burde plassert de i skyggen), så de er ikke mye å ta bilde av nå.

Men, det som ruver uteplassene her nå er store, grønne planter – Jeg elsker det.

Her er de kule Moon stolene jeg kjøpte på Skeidar, på tilbud.

De er jo faktisk gode å sitte i også, for det pleier jo å være sånn at alle ting som er litt utenom det vanlige ikke er så behagelig. Barna digger å sitte i disse også, nå har jeg tatt de opp på terrassen, føler de kom mer til sin rett her enn nede i hagen.

Bordet som står imellom er kjøpt på Europris om noen skulle lure.

Dette er mitt nyeste tilskudd, har ingen aning om hva den heter eller hvilket stell den trenger, så er det noen som vet hva dette er så rop ut. Men, jeg synes den var veldig dekorativ.

Dette er vel en Eukalyptus buske, har ønsket meg sånn lenge, så nå måtte jeg bare ha en.

Sett noe så nydelig ?

Mens vi fortsatt er på terrassen, på Kid er det salg.. Kjøpte dette ullteppet der, med dusker, ikke helt min stil, men liker å blandet litt, og det var svart.. hehe.. Tenker aldri på å gå innom Kid, men det skal jeg fortsette med, masse flotte  produkter til greie priser. Iallfall når det er salg og det var 50% på mye av butikken, sånne ting elsker jeg.

Skal dele litt bilder fra hverdagen den siste uken her hos oss senere, men nå er det sengetid for a mor.

Om dere ønsker å følge med på hva som skjer her, så bruker jeg Instagram aktivt.

Trykk HER for å følge interiorblogg_com på Instagram

God Natt ⭐️

Dagstur

God Kveld 🌟

Dette innlegget hadde jeg tenkt å poste for mange dager siden, men pc’n har ikke spilt på lag, og er nå levert inn på reparasjon, nok en gang, vært brukt i Max 10 timer og er på reparasjon for andre gang nå.. Snakk om å ha kjøpt katta i sekken.

For to helger siden så tok vi en dagstur til Vestlandet, destinasjon Øvre-Årdal, flotteste plassen jeg vet om, for en ro man får ved å være der.

Morten har familie som bor der, og vi har ikke mulighet til å reise så ofte som vi ønsker, men denne gangen kasta vi oss i vei, ble bare en dagstur, men første tur i år, men ikke den siste, bare vi får ferie så reiser vi opp igjen. Lotte elsker å være der hun også.

Tenkte jeg skulle dele litt bilder fra denne flotte plassen med dere, var marked og tivoli på Årdalstangen denne søndagen så da ble det jammen litt shopping og sukkerspinn også.

   I morgen er det jobb igjen på meg, og jeg krysser fingrene for at Leon våkner feberfri i morgen👏🏼 Skriver mer om den siste uken her hjemme i nytt innlegg senere.

God Natt 🌟

(For jevnere oppdatering følg oss på Instagram: interiorblogg_by_anita) Link ligger øverst på siden.

 

Hverdagen på godt og vondt

Disse dagene vi har hatt den siste tidene har vært helt fantastiske.

Jeg har alltid vært en frysepinne, men de siste årene har jeg vært ekstrem, jeg fryser på disse varme dagene også om det kommer ett vindkast, det kan neppe være normalt.

Idag har jeg tenkt tilbake på sommeren vi hadde i fjord, men sliter litt med å få alt til å henge sammen, denne hukommelsen min er svekket for å si det mildt, jeg har jo trodd jeg har fått fibromyalgi da jeg har mange av symptomene på det, men legen tror kroppen er utslitt og at den sier ifra med å gjøre meg glemsk, kald, stive ledd og generelt en del fysiske smerter, håper hun har rett og at dette går over etter litt ro. Fantastisk hvordan kroppen henger sammen også, ja, jeg sliter meg nok mye fysisk, det sier jo ryggen ifra om, men det er mentalt jeg pådrar meg alt av overlast, som resulterer i å gi meg fysiske ubehag, nå skal det sies at denne varmen her er gull for muskler og ledd som endelig kan slappe av, da de store deler av året er anspent. Jeg skal tilbake på jobb i noen timer i morgen, vet ikke helt konkret hvilken oppgaver jeg skal ta meg av enda, men jeg gleder meg til å føle meg som en del av noe igjen, man blir sosialt avkuttet idet man forsvinner fra arbeidsplassen, man får dårlig samvittighet, man lurer på hva andre tenker, om andre snakker negativt fordi man er fraværende, og utsetter seg for mye bekymringer, og det er det siste man trenger når man prøver å bygge seg opp igjen, og når man så gjerne vil fungere og delta aktivt hver dag.

Nå er ikke jeg alvorlig syk, men den siste tiden før jeg ble sykmeldt så slet jeg med å få dag og natt til å gå opp, litt vanskelig å sette ord på, men alt gikk rundt i hodet, stresshode, og ryggen fikk betennelse og låste seg, gav meg nesten en lam arm og lår på høyre side, automatisk må man da stoppe opp. Ser tilbake på de ukene som nå har gått hvor jeg har hatt stort fokus på meg selv, mitt indre ve og vel, å selvfølgelig vært snill mot ryggen min. Føler jeg er på vei opp igjen, men er fortsatt ikke i mål, og det er veldig lite som skal til før ryggen verker. Det som er fullstendig krise er natten og søvn, nå i disse dager kan det skyldes varmen vi har, og vi alle vet hvor vanskelig det da er å sove.

Men, jeg kan fortelle litt tilbake her, fra den dagen Leon ble født så har han slitt med å finne roen og sove, i babytiden var ikke dette noe som opptok særlig fokus da det er ganske normalt, men ettersom årene gikk så skjønte jeg at dette var langt fra normalt, og jeg har prøvd alt av triks og råd, Leon har sine diagnoser, barnelegen på sykehuset mener at vi har svaret der, at det er Leon sine diagnoser som er skyld i søvnproblematikken, dette er ikke første tilfelle, jeg har blitt tilbudt å starte med sovemedisiner på han fra han var 3 år, noe jeg har takket pent nei til hver gang, da dette har vært en stor terskel, og tanken på å gi ditt eget barn sovetabletter har gitt meg frysninger, og ettersom årene gikk så var jeg så vant til dette, for kroppen min var dette blitt vanlig, og vi var da våkne fra kl 01.00-05.00 isj hver eneste natt. Leon begynte på skolen, men sov i perioder store deler av skoletiden, og det var da det også ble litt flere hensyn å ta, Lotte hadde jo kommet til verden og jeg måtte ha energi og være våken hele dagen i etterkant, og jeg begynte å jobbe igjen, da hadde vi plutselig ikke noe valg, jeg måtte få noen timer ro på natt.

Jeg husker som det var i går første kveld jeg skulle gi Leon tabletter, han var ikke vant til dette, og enda jeg hadde lagt de inn i yoghurten så nektet han å ta de, han hylte å skreik, jeg satt å gråt å gjorde alt jeg kunne for å få han til å ta disse, dette var så forferdelig det kan få blitt, å tvinge i barnet ditt medisiner for at du skal få sove, jeg kjenner jeg grøsser litt av å sitte å skrive dette nå, men nå har dette vært hverdagskost hos oss i noen år, Leon tar medisiner veldig bra, og det er aldri gråt forbundet med å ta medisiner lenger, Leon bruker også tabletter for å slippe unna epilepsianfallene både morgen og kveld, så han har blitt vant til å ta det, jeg er ikke lite skjør lenger når det gjelder denne biten, og vi alle har det mye bedre med å kunne ha ro og sove på natta, Leon er opplagt og glad når han våkner på morgen, men disse årene med nattevåk har nok satt sine preg på min kropp, for jeg klarer ikke sove en hel natt uten å våkne, og dette gjerne i tider som jeg har pleid å være oppe med Leon, og dette sliter, jeg er så ufattelig trøtt på morgen, har begynt å måle søvnkvaliteten min på natt, og jeg har aldri mer enn 1 time dyp søvn, noe som forklarer at kroppen ikke er uthvilt når klokka ringer, skjønner ikke helt hva jeg skal gjøre for å få snudd dette, men håper med tiden at det blir bedre.

Leon har sykkel fra hjelpemiddelsentralen som er tilpasset han, og i fjord sykla han som bare det, men nå ønsker han ikke å sitte der engang, så ting forandrer seg, men hver tirsdag fremover mot ferie er det sykkeldager med fysio, så håper da at Leon kommer på hvor gøy dette var, Morten kjørte sykkelen ned til Dokka igår, så i skrivende stund er Leon med på sin første sykkeldag, er rimelig spent på å høre hvordan dette har gått. Ellers trasker han rundt her og kikker, går ikke så ofte ut av gården som han gjorde, men han kjenner nok på friheten til å vandre som han vil, å studere det han ønsker, nå har han blitt litt mer observant på ting på bakken, han bøyer seg ned for å plukke opp leker og andre ting han ser, det er stadig fremgang, men fortsatt er det få interesser. Vi er så heldige å ha fått en huske fra hjelpemiddelsentralen også, en stor babyhuske, med fempunktssele så han sitter trygt, men nå kom jeg over ei super huske på Jollyroom som vi mottok forrige uke, hvor jeg kan huske sammen med han, som han koser seg.

Og slik har no dagene gått her, hva planene våre er for sommer og ferie har jeg lite oversikt over enda, og det blir ingen store turer da det begrenser seg automatisk da Leon ikke takler å sitte lenge i bil lenger, kommer sjeldent langt i disse dager før han begynner å selvstimulere, og det er vanskelig å løsrive han fra dette i den situasjon i bilen. Noe må vi finne på i sommer, men tenker vi tar det litt som det kommer, og litt ettersom hvordan været og dagsformen til Leon er.

Nå må jeg prøve å få kommet meg i gang her, har hatt en veldig dårlig natt, og er potte tett så ble en liten høneblund på sofaen etter barna var levert i stad.

Ha en fin dag alle flotte <3

Disse dagene

Altså, det at vi har så flott vær disse dagene er helt fantastisk, jeg som fryser hele året, er meget fornøyd med å kunne spise frokosten min ute i sola, i shorts. Herlig for unga også, som slipper å pakkes ned med klær.

Morten, min bedre halvdel har jo begynt å interessere seg for landbruk, og det er jo helt greit siden vi bor på ett småbruk, i fjord satte han ett lite jordstykke med potet, og vi har brukt egendyrket potet til nå (det er enda ikke tomt), og i år har han altså utvidet til 1 mål, lurer på hva vi skal gjøre med all den poteten? Det blir ingen lav-karbo her iallefall. Siden dette er tungt, og fysisk krevende jobb har ikke jeg vært delaktig i denne prosessen, men jeg satt bak på traktoren å hjalp til med å slenge poteten ned i jorda, aldri vært med på dette før, og det er jo gøy å lære noe nytt, og litt annerledes enn man pleier. Sola varmet godt, og det var ingen problem å sitte der å kaste potet iallefall.

Ellers har vi brukt dagene utendørs, fylt badebassenget og spist tonnevis med is.

Igår var vi på Landsbymarked, finner sjeldent noe der for min interesse, men mannen i huset elsker å reise dit, og det hender jeg slenger meg med, i går hadde jeg egentlig tenkt at jeg og Leon skulle være hjemme mens Morten og Lotte reiste, men vi ble no med.

Leon har skjønt at å være med Mamma på interiør butikker tar litt tid, og slapper fullstendig av i stolen sin.

Jeg fant ingenting på marked men innom Skeidar på tur i bilen igjen fikk jeg kjøpt nye, store og superdeilige hotellputer fra Høie, til 175kr pr.stk, da fikk jeg gjort ett kupp – og dagen var reddet. Og mens vi snakker om Skeidar, det er ofte mange gode tilbud der, jeg har i lengre tid planlagt å reise på Ikea for å kjøpe meg ett par stoler å ha i hagen, da jeg synes det ser så tomt ut der, på Ikea vet vi jo alle att det er billig, MEN nå er det tilbud på identiske stoler hos Skeidar, og da er de billigere der, og det er mye kortere for meg å kjøre, så nå gleder jeg meg til tirsdag, da er butikken oppe igjen, og jeg kan få disse stolene hjem.

Er ikke disse kule ? Og sammen med ett lite bord, så tror jeg det blir litt koselig.

Hjemme her så har vi terrasse på baksiden, hage der, på framsiden har vi stort inngangsparti med plass til møbler, vi har en hageflekk der også, og vi har det gamle stabburet, og på sommeren hvor vi er litt over alt, så synes jeg det er trivelig å ha en plass å sitte, uansett hvor du er ute her, også har vi sola på baksiden ved terrassen fra morgen/dagen, og på framsiden av huset, ved inngangspartiet på efta/kveld, og da må vi ha litt utemøbler. På fremsiden har vi en liten loungegruppe, og vi har kjøpt paviljong igjen, da den forrige ble ødelagt av vinden, og jeg håper Morten har lyst til å sette den opp for meg veldig snart. Hint hint.

Leon synes også det er supert å ha muligheten til å sette seg ned å slappe av litt, uansett hvor han befinner seg ute her

Skal vise litt mer bilder fra uteområdene her etterhvert.

Idag har vi vært i bursdag, og det jeg elsker mest med bursdager er å bare slappe av, spise god mat og masse kaker. Helt i mitt ess da. Etter bursdagen reiste vi innom Morten sin søster en tur, og den eldste «Tante» gutten ble med hjem på overnatting. Lotte tusla å la seg sammen med han, jeg og Morten tenkte at dette var helt fantastisk om hun faktisk kunne sove i egen seng en natt, for hun sover alltid i vår seng, men det ble ikke mer enn ti minutter på eget rom før hun kom tuslende med bamsen under armen, og la seg under dyna sammen med pappaen sin, så nå sover de alle sammen, tross en sen kveld, og det er på tide at mor også lukker øya her.

Håper dere nyter fridagene og sola <3