Soverom

Om jeg kan si det sjæl, så er soverommet vårt grusomt, det eneste som er fint der er veggfargen. Som jeg nå har planlagt å endre. 

Fargen vi har på veggen nå idag heter Matrix, en mørke grå farge.

Lady Pure Color i fargen Matrix. Speil fra Søstrene Grene.

Sengegavlen har jeg snekkert av det gamle gjerdet som stod ute her, så det er naturlig grått og slitt treverk, men det skal rives ned nå, kjenner jeg gleder meg til det.

 

 

Og hva tenkte jeg egentlig med når jeg snekkerte opp denne ?? Det må gudene vite men jeg har tydeligvis hatt litt for mye fritid.

Også kan vi ikke glemme det BRUNE, stygge laminat gulvet, det skal ikke jeg ha skylden for å ha valgt ut, men under der er det gammelt tregulv, i hvilken stand aner jeg ikke før jeg får revet de brune platene.

Kan nesten ikke tro jeg publiserer dette bildet..

Planen er å rive opp gulvet, finne igjen det gamle tregulvet, restaurere og male det hvitt, super blankt, og vegger/tak skal bli malt i Dempet sort, helmatt.

Ny seng vil komme her etterhvert og jeg tror vi kommer til å få ett flott soveværelse. Vurderer også å fjerne alt av klesoppbevaring inne på soverommet.

Nattbordene skal bort, da vi skal ha større seng, og må ha vegghengte «nattbord».

Om dere ønsker å dele deres soverom med meg, så sier jeg tusen takk – Trenger all inspirasjon jeg kan få.

Ønsker dere en God Natt 🌟

Avlastning i Sommerferien

Kjenner det sitter litt langt inne å skrive dette innlegget, men av erfaring så vet jeg det gjør oss godt å være åpne, og ærlige, og kanskje det kan hjelpe noen andre ?

Jeg kan jo fortelle litt i korte trekk hvordan jeg opplevde dette med åpenhet når Leon ble født. 

Fødselen, og timene på sykehuset hvor livet ble fullstendig snudd på hodet var fine, det er helt sant. Jeg hadde jo ventet på denne lille gutten i 9 måneder, jeg var ung, og visste selvfølgelig ikke hva jeg hadde i vente. Leon ble tatt med planlagt keisersnitt da han lå i seteleie, og jeg ikke ønsket å ta sjansen på vaginal fødsel, jeg var våken under hele inngrepet, og gledet meg veldig til å få se han, og få kose på han, men sånn ble det ikke med en gang, Leon pusta ikke, hadde navlestrengen rundt hodet, var blå, idet de tar han ut ringer de på en alarm, det kommer masse leger, og de løper avgårde med han, dette var veldig kaotisk for meg som låg på benken å skulle bli sydd sammen igjen, jeg hadde lyst til å løpe etter de for å se hva som var galt, på dette tidspunktet visste jeg ikke noenting, det eneste jeg kunne skimte når de løp forbi meg var en blå baby. Det føltes ut som en evighet idet jeg lå der å ble sydd, jeg spurte legene flere ganger «er alt bra med babyen?» Fikk til svar, gang på gang «han kommer snart», og det var da jeg skjønte noe var galt, men jeg hadde ingen aning om hva, og når man har mulighet til å ligge der å tenke så streifer jo de verste tankene hodet.

Når Leon kom tilbake, så stod legen med han i armen, og hadde tårer i øyekroken, og hadde litt vanskeligheter med å fortelle meg at han var født med 7 fingre, og at armene var litt deformerte, «er det det eneste?» sa jeg, og det var det, husker jeg svarte at det spiller ingen rolle hvor mange fingre han har, han er jo tilsynelatende frisk, og jeg vil bare amme og kose.

Fra den dagen har det vært mange situasjoner jeg ser tilbake på nå som heftige, men Leon & Mamsen har klart oss bra tross alt.

Jeg godtok fort at Leon hadde de manglene, og brydde meg ikke om det da han fungerte som han skulle, men andre sine reaksjoner husker jeg var de tunge. Flere bekjente jeg møtte når jeg var på butikken, med en nyfødt Leon i vogna, titta ikke opp i vognen engang, fordi de antagelig ikke visste hva de skulle si, jeg så de ble annerledes og oppførte seg rart når de møtte meg, jeg tror de ikke visste hva de skulle si, de var redd for å såre meg med ord, og ja, det har skjedd mange ganger, i babytiden og småbarnsperioden til Leon så holdt jeg kortene tett til brystet, delte ikke så mye om den nye hverdagen min, og dette skaper som vi alle vet mye nysgjerrighet og mye snakk, og ofte når sånne ting snakkes om rundt en kaffe så blir det mye negativt, og mye spekulasjoner. Det er stygt, og det sårer når disse samtalene kommer meg for øret, for det gjør de alltid.

Men, etter Leon ble større, etter jeg har stått med beina planta i dette systemet, og hverdagen, etter huden min har blitt tykk, etter jeg har lært meg å takle alle de tunge periodene som mamma til ett barn med spesielle behov så har jeg lært at å være åpen, dele mye fra hverdagen vår, og være ærlige om hva som skjer rundt oss, så blir vi møtt på en helt annerledes måte. Jeg er ikke redd for å ta med meg Leon ut på butikken lenger, for møter vi noen vi kjenner så er alt så naturlig, alle kjenner Leon litt, han koser og viser glede med å se alle rundt seg (stort sett), og alle vet at de kan spørre meg om det er noe de lurer på rundt han, og jeg svarer med glede.

Leon skal vokse opp her, og det er en stor fordel for han at folk vet hvem han er , og kjenner litt til han, og jeg håper at dette med tiden vil spare han for mange blikk og vonde spørsmål.

Men, til kjernen i innlegget, avlastning i sommerferie.. Leon har vært på avlastning annenhver helg og en natt i uka siden Lotte ble født, det var ett stort nederlag for meg, og det har tatt tid å slippe kontrollen, og faktisk fortelle at, «Ja, jeg har avlastning».

Nå er dette en helt naturlig del av hverdagen vår, på Tirsdager når Leon overnatter borte, så er det lørdag her for Lotte, da kan vi gjøre alt hun vil, uten å ta hensyn til noen andre, og det er ingenting som begrenser seg, herlig for Lotte å ha en dag i uka hvor vi kan være med henne på det hun ønsker. Leon har alltid hatt ferie hjemme sammen med oss på sommeren, men i år så vi blitt enige om at han skal ha en uke ferie i avlastningsboligen, etter å hatt ferie med oss noen uker. Leon koser seg som bare det, og de planlegger aktiviteter som er tilpasset han når han er der, jeg vet dette er bare kos for han, men jeg har aldri vært borte fra han mer enn en helg, og til tider synes jeg det er lenge, men jeg får lov til å reise innom å hilse på, og kan når som helst avbryte denne ferien, men vi har Lotte også, og det er en del ting hun har lyst til som Leon ikke vil trives med å være med på, så da får vi muligheten til å lage gode ferieminner for henne også.

Grunnen til at jeg skriver dette er jo for at jeg føler veldig på det selv, skulle til tider ønske jeg ikke hadde så mye samvittighet, for den spiser meg bare opp, men jeg må ta hensyn til de andre her også, og jeg trenger sikkert å få ett realt pust i bakken selv.

Ærlighet varer lengst er det noe som heter, og det vet vi alle. 

Grønne planter

Her på gården har det alltid vært mye blomster på sommeren, jeg synes det er så trivelig, og gir mye bedre atmosfære enn all slags duppeditter, synes jeg.

Det er som alltid går igjen er store hortensiaer, men nå i sommer har det vært altfor varmt (og jeg burde plassert de i skyggen), så de er ikke mye å ta bilde av nå.

Men, det som ruver uteplassene her nå er store, grønne planter – Jeg elsker det.

Her er de kule Moon stolene jeg kjøpte på Skeidar, på tilbud.

De er jo faktisk gode å sitte i også, for det pleier jo å være sånn at alle ting som er litt utenom det vanlige ikke er så behagelig. Barna digger å sitte i disse også, nå har jeg tatt de opp på terrassen, føler de kom mer til sin rett her enn nede i hagen.

Bordet som står imellom er kjøpt på Europris om noen skulle lure.

Dette er mitt nyeste tilskudd, har ingen aning om hva den heter eller hvilket stell den trenger, så er det noen som vet hva dette er så rop ut. Men, jeg synes den var veldig dekorativ.

Dette er vel en Eukalyptus buske, har ønsket meg sånn lenge, så nå måtte jeg bare ha en.

Sett noe så nydelig ?

Mens vi fortsatt er på terrassen, på Kid er det salg.. Kjøpte dette ullteppet der, med dusker, ikke helt min stil, men liker å blandet litt, og det var svart.. hehe.. Tenker aldri på å gå innom Kid, men det skal jeg fortsette med, masse flotte  produkter til greie priser. Iallfall når det er salg og det var 50% på mye av butikken, sånne ting elsker jeg.

Skal dele litt bilder fra hverdagen den siste uken her hos oss senere, men nå er det sengetid for a mor.

Om dere ønsker å følge med på hva som skjer her, så bruker jeg Instagram aktivt.

Trykk HER for å følge interiorblogg_com på Instagram

God Natt ⭐️

Dagstur

God Kveld 🌟

Dette innlegget hadde jeg tenkt å poste for mange dager siden, men pc’n har ikke spilt på lag, og er nå levert inn på reparasjon, nok en gang, vært brukt i Max 10 timer og er på reparasjon for andre gang nå.. Snakk om å ha kjøpt katta i sekken.

For to helger siden så tok vi en dagstur til Vestlandet, destinasjon Øvre-Årdal, flotteste plassen jeg vet om, for en ro man får ved å være der.

Morten har familie som bor der, og vi har ikke mulighet til å reise så ofte som vi ønsker, men denne gangen kasta vi oss i vei, ble bare en dagstur, men første tur i år, men ikke den siste, bare vi får ferie så reiser vi opp igjen. Lotte elsker å være der hun også.

Tenkte jeg skulle dele litt bilder fra denne flotte plassen med dere, var marked og tivoli på Årdalstangen denne søndagen så da ble det jammen litt shopping og sukkerspinn også.

   I morgen er det jobb igjen på meg, og jeg krysser fingrene for at Leon våkner feberfri i morgen👏🏼 Skriver mer om den siste uken her hjemme i nytt innlegg senere.

God Natt 🌟

(For jevnere oppdatering følg oss på Instagram: interiorblogg_by_anita) Link ligger øverst på siden.

 

Hverdagen på godt og vondt

Disse dagene vi har hatt den siste tidene har vært helt fantastiske.

Jeg har alltid vært en frysepinne, men de siste årene har jeg vært ekstrem, jeg fryser på disse varme dagene også om det kommer ett vindkast, det kan neppe være normalt.

Idag har jeg tenkt tilbake på sommeren vi hadde i fjord, men sliter litt med å få alt til å henge sammen, denne hukommelsen min er svekket for å si det mildt, jeg har jo trodd jeg har fått fibromyalgi da jeg har mange av symptomene på det, men legen tror kroppen er utslitt og at den sier ifra med å gjøre meg glemsk, kald, stive ledd og generelt en del fysiske smerter, håper hun har rett og at dette går over etter litt ro. Fantastisk hvordan kroppen henger sammen også, ja, jeg sliter meg nok mye fysisk, det sier jo ryggen ifra om, men det er mentalt jeg pådrar meg alt av overlast, som resulterer i å gi meg fysiske ubehag, nå skal det sies at denne varmen her er gull for muskler og ledd som endelig kan slappe av, da de store deler av året er anspent. Jeg skal tilbake på jobb i noen timer i morgen, vet ikke helt konkret hvilken oppgaver jeg skal ta meg av enda, men jeg gleder meg til å føle meg som en del av noe igjen, man blir sosialt avkuttet idet man forsvinner fra arbeidsplassen, man får dårlig samvittighet, man lurer på hva andre tenker, om andre snakker negativt fordi man er fraværende, og utsetter seg for mye bekymringer, og det er det siste man trenger når man prøver å bygge seg opp igjen, og når man så gjerne vil fungere og delta aktivt hver dag.

Nå er ikke jeg alvorlig syk, men den siste tiden før jeg ble sykmeldt så slet jeg med å få dag og natt til å gå opp, litt vanskelig å sette ord på, men alt gikk rundt i hodet, stresshode, og ryggen fikk betennelse og låste seg, gav meg nesten en lam arm og lår på høyre side, automatisk må man da stoppe opp. Ser tilbake på de ukene som nå har gått hvor jeg har hatt stort fokus på meg selv, mitt indre ve og vel, å selvfølgelig vært snill mot ryggen min. Føler jeg er på vei opp igjen, men er fortsatt ikke i mål, og det er veldig lite som skal til før ryggen verker. Det som er fullstendig krise er natten og søvn, nå i disse dager kan det skyldes varmen vi har, og vi alle vet hvor vanskelig det da er å sove.

Men, jeg kan fortelle litt tilbake her, fra den dagen Leon ble født så har han slitt med å finne roen og sove, i babytiden var ikke dette noe som opptok særlig fokus da det er ganske normalt, men ettersom årene gikk så skjønte jeg at dette var langt fra normalt, og jeg har prøvd alt av triks og råd, Leon har sine diagnoser, barnelegen på sykehuset mener at vi har svaret der, at det er Leon sine diagnoser som er skyld i søvnproblematikken, dette er ikke første tilfelle, jeg har blitt tilbudt å starte med sovemedisiner på han fra han var 3 år, noe jeg har takket pent nei til hver gang, da dette har vært en stor terskel, og tanken på å gi ditt eget barn sovetabletter har gitt meg frysninger, og ettersom årene gikk så var jeg så vant til dette, for kroppen min var dette blitt vanlig, og vi var da våkne fra kl 01.00-05.00 isj hver eneste natt. Leon begynte på skolen, men sov i perioder store deler av skoletiden, og det var da det også ble litt flere hensyn å ta, Lotte hadde jo kommet til verden og jeg måtte ha energi og være våken hele dagen i etterkant, og jeg begynte å jobbe igjen, da hadde vi plutselig ikke noe valg, jeg måtte få noen timer ro på natt.

Jeg husker som det var i går første kveld jeg skulle gi Leon tabletter, han var ikke vant til dette, og enda jeg hadde lagt de inn i yoghurten så nektet han å ta de, han hylte å skreik, jeg satt å gråt å gjorde alt jeg kunne for å få han til å ta disse, dette var så forferdelig det kan få blitt, å tvinge i barnet ditt medisiner for at du skal få sove, jeg kjenner jeg grøsser litt av å sitte å skrive dette nå, men nå har dette vært hverdagskost hos oss i noen år, Leon tar medisiner veldig bra, og det er aldri gråt forbundet med å ta medisiner lenger, Leon bruker også tabletter for å slippe unna epilepsianfallene både morgen og kveld, så han har blitt vant til å ta det, jeg er ikke lite skjør lenger når det gjelder denne biten, og vi alle har det mye bedre med å kunne ha ro og sove på natta, Leon er opplagt og glad når han våkner på morgen, men disse årene med nattevåk har nok satt sine preg på min kropp, for jeg klarer ikke sove en hel natt uten å våkne, og dette gjerne i tider som jeg har pleid å være oppe med Leon, og dette sliter, jeg er så ufattelig trøtt på morgen, har begynt å måle søvnkvaliteten min på natt, og jeg har aldri mer enn 1 time dyp søvn, noe som forklarer at kroppen ikke er uthvilt når klokka ringer, skjønner ikke helt hva jeg skal gjøre for å få snudd dette, men håper med tiden at det blir bedre.

Leon har sykkel fra hjelpemiddelsentralen som er tilpasset han, og i fjord sykla han som bare det, men nå ønsker han ikke å sitte der engang, så ting forandrer seg, men hver tirsdag fremover mot ferie er det sykkeldager med fysio, så håper da at Leon kommer på hvor gøy dette var, Morten kjørte sykkelen ned til Dokka igår, så i skrivende stund er Leon med på sin første sykkeldag, er rimelig spent på å høre hvordan dette har gått. Ellers trasker han rundt her og kikker, går ikke så ofte ut av gården som han gjorde, men han kjenner nok på friheten til å vandre som han vil, å studere det han ønsker, nå har han blitt litt mer observant på ting på bakken, han bøyer seg ned for å plukke opp leker og andre ting han ser, det er stadig fremgang, men fortsatt er det få interesser. Vi er så heldige å ha fått en huske fra hjelpemiddelsentralen også, en stor babyhuske, med fempunktssele så han sitter trygt, men nå kom jeg over ei super huske på Jollyroom som vi mottok forrige uke, hvor jeg kan huske sammen med han, som han koser seg.

Og slik har no dagene gått her, hva planene våre er for sommer og ferie har jeg lite oversikt over enda, og det blir ingen store turer da det begrenser seg automatisk da Leon ikke takler å sitte lenge i bil lenger, kommer sjeldent langt i disse dager før han begynner å selvstimulere, og det er vanskelig å løsrive han fra dette i den situasjon i bilen. Noe må vi finne på i sommer, men tenker vi tar det litt som det kommer, og litt ettersom hvordan været og dagsformen til Leon er.

Nå må jeg prøve å få kommet meg i gang her, har hatt en veldig dårlig natt, og er potte tett så ble en liten høneblund på sofaen etter barna var levert i stad.

Ha en fin dag alle flotte <3

Vi Med Barn

Tenker jeg lager ett innlegg om dette her, da jeg blir spurt veldig ofte om hva som er bakgrunnen, og hvordan jeg ble med på dette.

Det startet vel sensommeren i 2017 hvor jeg fikk gjestevlogge på en offentlig snapchat konto, som vlogget om mammatilværelsen, og etter en stund var det utskiftninger i staben der, og jeg ble spurt om jeg ville være fast vlogger, noe jeg takket ja til.

Etter en stund så ble det behov for flere faste personer på den plattformen, og det var da Victoria og Trine kom inn i gruppen og vi ble kjent. Victoria og jeg fant raskt tonen, har ekstremt mange likheter som personer, og det føltes ut som vi alltid har kjent hverandre. Stemningen på denne plattformen ble dårlig, jeg og Victoria bestemte oss for å starte opp noe eget og starte helt på 0.

Da ble ViMedBarn til, og vi hadde mange samtaler rundt hvordan dette skulle gjøres, hvilket mål vi hadde osv, en spennende tid, og når jeg ser tilbake på det nå så hadde jeg ikke trodd dette skulle bli så stort, så fort. Men, vi måtte jo da ha flere vloggere med på laget, Trine var en selvskreven gjest da hun ønsket å være med oss videre, og vi begge hadde holdt god kontakt med Trine gjennom hele veien. Gunn-Anett og Linda er to flotte jenter som Victoria kjente fra før, søteste Anja har jeg kjent i lang tid, og hun ønsket å være med oss, Thea kom jeg i kontakt med en kveld jeg satt å skaffet gjestevloggere til ViMedBarn, og det falt seg naturlig at Thea fikk en fast plass hos oss, Tonje sendte oss noen fantastisk morsomme videoer da vi skrev på FB siden vår at vi søkte etter faste vloggere, og det var ingen tvil om at Tonje skulle få plass sammen med oss.

Altså for ett team – Jeg er helt sjokkert over at vi har klart å samle denne gjengen her, for noen damer. Tiden har gått, og vi koser oss, det er liv på ViMedBarn snappen 24/7. Jeg og Victoria styrer så godt vi kan, og dette er en jobb jeg noenganger blir overrasket over hvor stor er, det er mye som skal holdes styr på, det er mye som skal ordnes, men det er gøy. Victoria er som en søster for meg, vi er sykt enige og veldig glad i hverandre, men blir til tider sykt uenige og det kan gå en kule varmt, men vi er trygge på hverandre, og det gjør denne jobben mye enklere. Uten henne hadde ikke dette vært mulig.

Vi har egne grupper på FB og på Snapchat som er for oss i teamet, og der er det spetakkel daglig, jeg ler meg omtrent ihjel. Trine, Gunn, Linda, Thea og Victoria har jeg aldri møtt, men det føles som vi kjenner hverandre veldig godt, da vi snakker sammen hver dag, både på sms og video.

Om du ikke følger ViMedBarn på snapchat så legg oss til, vi har ukes temaer, konkurranser, vi har spennende gjester og har allerede hatt mange store og kjente personer fra Norges land innom snappen vår.

Det å ha en snappedag kan se enkelt ut for den som ser på, men det å skulle vise hverdagen uten filter,og uten at det skal bli for kjedelig, få vist hvem man er, svare på alle hundre meldinger som renner inn i løpet av dagen, det er en krevende jobb, det er veldig gøy men det krever sitt, så i tiden fremover så kan det være uker noen av oss ønsker å ha «fri» og det kan bli lengre tid mellom hver gang enkelte vlogger, men sånn er det, og vi gjør det beste ut av det.

Dette er en super gjeng å ha rundt seg i hverdagen, og snappen er en utrolig kjekk hobby hvor jeg får litt avbrekk fra alt annet, og det er bare gøy.

Føler jeg har fått gitt ett lite innblikk i hva som var historien bak ViMedBarn nå, for dere som lurer på det.

Håper dere har har hatt en fin lørdag kveld – vi har vært i bursdag, spist masse god mat og kokt bort i varmen <3

Snakkes <3

Disse dagene

Altså, det at vi har så flott vær disse dagene er helt fantastisk, jeg som fryser hele året, er meget fornøyd med å kunne spise frokosten min ute i sola, i shorts. Herlig for unga også, som slipper å pakkes ned med klær.

Morten, min bedre halvdel har jo begynt å interessere seg for landbruk, og det er jo helt greit siden vi bor på ett småbruk, i fjord satte han ett lite jordstykke med potet, og vi har brukt egendyrket potet til nå (det er enda ikke tomt), og i år har han altså utvidet til 1 mål, lurer på hva vi skal gjøre med all den poteten? Det blir ingen lav-karbo her iallefall. Siden dette er tungt, og fysisk krevende jobb har ikke jeg vært delaktig i denne prosessen, men jeg satt bak på traktoren å hjalp til med å slenge poteten ned i jorda, aldri vært med på dette før, og det er jo gøy å lære noe nytt, og litt annerledes enn man pleier. Sola varmet godt, og det var ingen problem å sitte der å kaste potet iallefall.

Ellers har vi brukt dagene utendørs, fylt badebassenget og spist tonnevis med is.

Igår var vi på Landsbymarked, finner sjeldent noe der for min interesse, men mannen i huset elsker å reise dit, og det hender jeg slenger meg med, i går hadde jeg egentlig tenkt at jeg og Leon skulle være hjemme mens Morten og Lotte reiste, men vi ble no med.

Leon har skjønt at å være med Mamma på interiør butikker tar litt tid, og slapper fullstendig av i stolen sin.

Jeg fant ingenting på marked men innom Skeidar på tur i bilen igjen fikk jeg kjøpt nye, store og superdeilige hotellputer fra Høie, til 175kr pr.stk, da fikk jeg gjort ett kupp – og dagen var reddet. Og mens vi snakker om Skeidar, det er ofte mange gode tilbud der, jeg har i lengre tid planlagt å reise på Ikea for å kjøpe meg ett par stoler å ha i hagen, da jeg synes det ser så tomt ut der, på Ikea vet vi jo alle att det er billig, MEN nå er det tilbud på identiske stoler hos Skeidar, og da er de billigere der, og det er mye kortere for meg å kjøre, så nå gleder jeg meg til tirsdag, da er butikken oppe igjen, og jeg kan få disse stolene hjem.

Er ikke disse kule ? Og sammen med ett lite bord, så tror jeg det blir litt koselig.

Hjemme her så har vi terrasse på baksiden, hage der, på framsiden har vi stort inngangsparti med plass til møbler, vi har en hageflekk der også, og vi har det gamle stabburet, og på sommeren hvor vi er litt over alt, så synes jeg det er trivelig å ha en plass å sitte, uansett hvor du er ute her, også har vi sola på baksiden ved terrassen fra morgen/dagen, og på framsiden av huset, ved inngangspartiet på efta/kveld, og da må vi ha litt utemøbler. På fremsiden har vi en liten loungegruppe, og vi har kjøpt paviljong igjen, da den forrige ble ødelagt av vinden, og jeg håper Morten har lyst til å sette den opp for meg veldig snart. Hint hint.

Leon synes også det er supert å ha muligheten til å sette seg ned å slappe av litt, uansett hvor han befinner seg ute her

Skal vise litt mer bilder fra uteområdene her etterhvert.

Idag har vi vært i bursdag, og det jeg elsker mest med bursdager er å bare slappe av, spise god mat og masse kaker. Helt i mitt ess da. Etter bursdagen reiste vi innom Morten sin søster en tur, og den eldste «Tante» gutten ble med hjem på overnatting. Lotte tusla å la seg sammen med han, jeg og Morten tenkte at dette var helt fantastisk om hun faktisk kunne sove i egen seng en natt, for hun sover alltid i vår seng, men det ble ikke mer enn ti minutter på eget rom før hun kom tuslende med bamsen under armen, og la seg under dyna sammen med pappaen sin, så nå sover de alle sammen, tross en sen kveld, og det er på tide at mor også lukker øya her.

Håper dere nyter fridagene og sola <3

 

 

17 Mai

Ikke vet jeg hva som går av meg, men 17.Mai er en dag jeg har gleda meg til siden Februar i år. Jeg har blitt over gjennomsnittet interessert i bunader, har lest meg opp på gammel historie, noe jeg forøvrig synes er litt spennende. Noe av dette henger nok sammen med at jeg har gått sykemeldt en stund nå, og jeg ikke har fått gjort så mye fysisk, så det har blitt mye lesing og scrolling på telefon.

Og som mange vet så har jeg nå nylig solgt bunaden min, som jeg fikk til konfirmasjon (med tillatelse fra mamma), har aldri vært glad i bunaden min (Landingsdrakta), og jeg gleder meg veldig til å få en ny, som det blir stas å bære. Men, i år lånte jeg en festdrakt fra den minste kusina mi, en fin drakt, men følte jo veldig på at jeg ikke skulle bruke en ordentlig bunad i år.

Lotte har fått lånt/arvet Vest-Oppland bunaden fra min kusine, og vi har vært hos sydama flere runder for å få lagt opp, og sydd inn denne bunaden til å passe henne, vi har kjøpt søljer og stæsj, og jeg har gleda meg innmari til å kle på henne denne.

Problemet dukket opp her for 2 uker siden, når jeg og Lotte skulle prøve disse bunadene her, hvor Lotte sin er blå, og min er lilla, da nekter Lotte å ta på seg den blå, for hun vil også ha lilla bunad, altså – jeg forstår jo det, og hun forstår jo ikke at bunaden hennes i blått egentlig er den fineste, så for å spare meg for mye hodebry og tårer så la jeg bort den lilla bunaden, og fokuserte på at Lotte skulle bruke bunad, og jeg reiste å kjøpte meg en rød kjole, og ha mentalt forberedt meg på å gå i kjole på 17.Mai, noe som aldri har skjedd da jeg har hatt bunad hele livet.

Vi stod opp (litt vel sent) i går, barna her bruker jo å våkne tidlig så jeg hadde ikke satt på noe vekkerklokke, men i går var klokka 09 før det var liv her, og med alt som skal gjøres på en slik dag så fikk vi det litt travelt, barna fikk frokost, Morten hadde det ikke like travelt å sov litt til, og jeg begynte som vanlig å stresse, Mamma kom rett etter vi hadde stått opp (jeg hadde bedt pent om hun kunne komme å stryke skjorter – ikke min sterkeste side).

Etter mye frem og tilbake gikk jeg og fant den lilla bunaden, og plutselig har Lotte endret mening, og synes det var veldig stas at vi begge hadde bunad, ord kan ikke beskrive hvor glad jeg var da. Men, det ble ingen lang frokost med hele familien rundt spisebordet her igår, men det overlevde vi uten.

Reiste ned til Dokka, og gikk i tog til kl 12.00, Leon har aldri gått noe i disse togene de siste årene, men i går så startet vi med å gå, og jeg trillet med rullestolen, og det ble faktisk noen meter før han ble sliten, og vi sier oss veldig fornøyd med at han kunne gå litt selv. Etter toget var det en tur opp til Lands Museum, hvor alle samles for is, brus og underholdning, men både Leon og Lotte var så trøtte og slitne så det ble en time der før vi reiste hjem.

Det er jo fryktelig stas å ta på seg bunad og alt som hører til, men godt å komme hjem å få det av seg også. Leon la seg for å slappe av, og Lotte sov en liten stund før vi fikk besøk av Mamma, Pappa, Tante, Onkel & Kusine for grilling. Jeg elsker grillmat, og hva er bedre enn å sitte i sola å kose seg med god mat. Litt senere på kvelden fikk vi besøk av svigerfamilie, og barna lekte ute her til langt på kveld.

Det var vår 17.Mai, i bunn og grunn en rolig dag, og vi kosa oss (om vi ikke snakker om ryggen min når klokka bikka 23 i går kveld, da var jeg sikker på hele karosseriet skulle falle fra hverandre her).

Håper alle hadde en fin dag i går <3

-God Helg

Vår

De siste dagene har vært helt etter min smak, jeg som går å fryser konstant, det har vært balsam for sjelen å kunne slippe å pakke seg ned med klær for å være utendørs disse dagene, og alt er mye enklere når det er fint vær. Barna storkoser seg med å kunne tusle rundt og leke hele ettermiddagen, og frem til de skal legge seg.

Apropo leggetid ..

Fra Leon ble født og frem til han var 5 år, så var vi våkne HVER eneste natt, i opp mot 5 timer pr.natt, og dette sliter på både stor og liten, så når Leon ble skolegutt så måtte jeg bite i det sure eplet og vi startet med sovetabletter, og siden den gang da så har vi hatt mest gode netter, og det er vi avhengig av for å fungere en hel dag. Natt til mandag, og natt til i går fikk jeg ett flashback fra den tiden, Leon sovnet så fint i 8 tiden, trøtt og sliten etter dagens aktiviteter, men når klokka bikker midnatt, da er han våken igjen.. Ikke er han sulten, ikke tørst, ingen smerter eller ubehag, han er tilfreds, men våken.. Og sitter å spiller på telefonen sin, lager lyder, og smiler til meg hver gang jeg entrer soverommet for å fortelle det er natt. Klokka går veldig sakte på natta når man går å venter på han skal sovne igjen, og den har bikket 3 og 4 før vi har kunnet sove igjen.

Idag var det egentlig gym for Leon sammen med fysio, noe han deltar på hver tirsdag, men idag måtte vi melde avbud, Leon var selvfølgelig trøtt han også etter natta, og jeg valgte å la han sove istedenfor å vekke han, og risikere at dagen ble alt anna enn god for han. I natt er han på avlastning, og det er litt skammelig å innrømme det, men jeg GLEDER meg til å sove. Så håper jeg at vi er tilbake i samme gode tralten, med en god natt her i hus i morgen.

Nå som det har vært uterommet vi har brukt de siste dagene, har jeg etter mange dager fått på plass litt stæsj, med en kropp som ikke spiller på lag så tar ting en del lengre tid enn det vanligvis gjør, men noe må jeg ha å pusle med, for tiden som sykemeldt og det faktum å ikke være helt frisk tærer nok på.

Denne store, fine grønne busken (som jeg ikke aner hva heter) kjøpte jeg på Plantasjen, den er utrolig dekorativ, men ett lite mareritt å få med seg hjem. Potta som den står i er kjøpt på Skeidar, og er i plastikk, ergo den er lett å bære, og vil holde seg fin lenge, denne uken er det halv pris på de, så da gjelder det å passe på.

De små ballene som står ved siden av er solcelle lamper, og de lyser så flott på kvelden, og de er kjøpt hos Clas Ohlson for slik og ingenting, og det liker jeg.

Også er det detta terrassegulvet, det er beiset i fargen Nordisk tre, men jeg er ikke fornøyd med fargen, og tror ny farge her vil bli Shimmergrå, men jeg er ute av stand til å beise terrassen på nytt på denne siden av året. På plattingen ved inngangen prøvde jeg meg på en anna farge i fjord høst, og beisa på med Kullsort, en nydelig farge da vi har hvitt hus, og jeg har hele tiden tenkt at terrassen skal beises i samme farge, men ser nå at det var en dårlig ide da alle fotspor blir tydelige, og inngangspartiet ser konstant møkkete ut da alt synes på den svarte plattingen, det ergrer meg no fryktelig.

Her har jeg enda en solcelle lampe.Og enda en grønn buske. Jeg ELSKER de grønne plantene, og får litt sånn syden feeling av detta, og det er ikke feil. Idag har jeg kommet over noen fancy DIY tips til å sette litt preg på den ellers så hvite veggen i sofakroken på terrassen, skal dele bilder senere.

Som dere kan se her så mangler vi å få skiftet vindu, lage utforinger og liste rundt vinduet her, men det blir ikke prioritert med det første da det er veldig mange andre ting som må ordnes, og dette er på verandaen, og det er kun til irritasjon for meg. Etterhvert så blir det så bra, og skulle virkelig ønske jeg var en snekker til tider. Sofagruppen her kjøpte jeg på Skeidar i fjord, den er ikke så stor men den er veldig fin, og god å slappe av i.

I ettermiddag har jeg og Lotte ligget i hver vår ende å slappet av, da det er skygge inni der, og det ble for varmt i sola.

Nå skrur jeg telefonen på lydløs. og snorker meg til drømmeland sammen med den lille snuppa som ligger her å sover, den andre snuppa som ligger her snorker takk å lov ikke, det er nemlig Kristin.

Kristin tenker du nå ? Hvem er det ?

Joda, vi kjøpte ny Baby Born dukke til Lotte på bursdagen hennes, og hun har fått navnet Kristin, og har badet før hun la seg, spist popcorn til kvelds, og har fått på seg fleecedress så hun ikke blir kald, og er pakket inn i ett rosa helseteppe, og ligger mellom meg og Lotte å sover. Barn, fantasi og evnen til å kunne mestre, I LOVE IT <3

God natt

Det hvite jenterommet

Når vi flyttet inn var rommet til Lotte trehvitt, gulnet panel, og det var teppegulv. Etter to strøk grunning/kvistlakk og 4 strøk med hvitmalin, Chi så ble tak, vegger og listverk hvitt. Teppet ble fjernet og det er lagt parkett på gulvet, grått.

Når vi flyttet inn så var det så mye som måtte gjøres, og det var så mange valg som måtte taes, så da ble det hvitt som ble valgt på alt som skulle males, da jeg ikke var i stand til å ta så mange valg ang maling. Også er det noe med det å faktisk bo seg til – og finne ut etterhvert hva man savner og vil gjøre noe med. 

Og jeg VISSTE at dagen skulle komme, hvor Lotte hadde egne meninger og ytringer om hvordan hun vil ha det på rommet sitt. I sommer når jeg malte kjøkkenet stod Lotte i gangen å såg på meg, mens jeg satt på gulvet å malte veggen på kjøkkenet i sort pepper, så lyser hun opp å bryter ut «Mamma – du kan male rommet mitt» , jeg svarer at «ja, det kan jeg gjøre – hvilken farge vil du ha på rommet ditt» , som prinsesser flest så roper hun «ROOOOOOOOSA» . Tenkte i mitt stille sinn at min verste mareritt var i ferd med å skje, jeg er ikke veldig glad i rosa – og tanken på å male veggene i huset i rosa gjør meg litt svimmel.

Knaggerekken skal skiftes ut med Dots. En liten jåle trenger noe å henge alle veskene sine på. Stolen er kjøpt hos Jysk.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lotte har en kvart vegg med mur på rommet sitt, som jeg i fjord malte mørke grå med kalkmaling, dette ble egentlig litt tamt, så etter stua fikk litt sort maling i høst så malte jeg muren på rommet hennes i Dempet sort også. Det ble en kul kontrast. Lotte har fått nytt vindu på rommet sitt, og det må listes å fôres ut rundt vinduet, men før mannen i huset skal ta fatt på oppgaven skal jeg male. Tenkte i første omgang at jeg skulle male EN vegg, men det kommer til å bli litt for mye «kaos» med hvitt,svart og rosa på veggene, så da blir altså hele rommet rosa. Gjett om det er ei lita jente som kommer til å bli fornøyd a.

Kommodene /generell klesoppbevaring er tenkt å fjernes fra soverommet. Her blir det skrivepult & en kul retrostol.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De berømte Bestå skapene. Om noen vil ha dette så må dere bare komme å hente det. Tusjmerkene kan antageligvis skrubbes bort.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nå har jeg snart sett meg blind på rosa farger, jeg har googlet rosa vegger opp og ned, og er så utrolig usikker, det er i utgangspunktet vanskelig å  velge en rosafarge, og tenker det må være en ren farge så den harmonerer sammen med muren i dempet sort.

Dette er norges minst brukte barneseng og står til pynt. Blir veldig lite innbydende med hvite vegger og hvite møbler – jeg ser den.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lotte har de berømte Bestå skapene på rommet sitt, vi har tilsvarende ellers i huset også, skapkombinasjonen hun har på rommet sitt er kjøpt på Kjøp/salg, og tror dette er ett møbel som er tiltenkt å henge på veggen, da det ikke er ben, eller muligheter for å montere på dette, så skapet skal ut herfra, Lotte har brukt det som tegneblokk, har tegnet på det med tusj, så dette havner på dynga, og jeg må finne noe annet som er både fint, og praktisk, da det er mye leker og bøker som skal gjemmes bort. Åpne hyller er ikke noen favoritt da jeg får fnatt av alt støv som samler seg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her ser dere at det nye vinduet er satt inn – men der stoppet det, så nå begynner det å «haste» litt å få malt, og gjort ferdig dette rommet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den grønne taklampen skal byttes ut med spotskinne, da denne ikke gir god nok grunnbelysning, tror Lotte blir fornøyd når vi blir ferdige.

Pr dags dato så er ting bare satt inn der, da det er så mye som må endres for å få det bra. Skal vise dere hvordan resultatet blir bare jeg finner en fin rosafarge.

Har kikket litt på Heartwood fra Nordsjø som jeg synes var veldig fin, en gammelrosa farge, minner meg litt om den jeg hadde på rommet mitt som barn. Kan informere om at det ikke blir en knall sukkertøyrosa farge, eller en dus babyrosa farge, det synes jeg ikke noe om, og har heller ikke tenkt å male om igjen her på maaange år, så da vil jeg ha en mer nøytral rosafarge som kan vokse sammen med henne. 

Jeg setter STOR pris på tips og bilder fra dere. 

Håepr alle har hatt en fin helg , og er klar for å ta fatt på en ny uke.

PST... Legg til vimedbarn på snapchat for å følge hverdagen vår & til
7 andre mødre.

XOXO –